FOR 2008-12-22 nr 1621: Forskrift
om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,
næringsmidler og helse og velferd hos dyr
(kontrollforskriften)
Forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet 22. desember 2008 med hjemmel i lov
19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 13, § 14, § 15, § 16, § 17, § 21, § 23 og § 33, jf. delegeringsvedtak 19.
desember 2003 nr. 1790 og lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 19, § 30 og § 38, jf. delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr. 814. EØS-henvisninger:
EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 11, vedlegg I kap. II nr. 31j, kap. II nr. 31o (forordning (EF) nr. 152/2009), kap. II nr. 47, vedlegg II
kap. XII nr. 54zzzi (forordning (EF) nr. 882/2004 endret ved forordning (EF) nr. 776/2006, forordning (EF) nr. 180/2008, forordning (EF) nr.
301/2008, forordning (EF) nr. 737/2008 og forordning (EF) nr. 1029/2008), nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 (som endret ved forordning (EU)
nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU)
nr. 799/2011 og forordning nr. 1277/2011). Endringer: Endret ved forskrifter 10 feb 2010 nr. 151, 19 feb 2010 nr. 316, 15 juli 2010 nr. 1133, 6 aug
2010 nr. 1147, 7 okt 2010 nr. 1326, 7 des 2010 nr. 1558, 17 des 2010 nr. 1852, 2 mars 2011 nr. 249, 6 mai 2011 nr. 463, 11 aug 2011 nr. 846, 9 des
2011 nr. 1322, 19 des 2011 nr. 1417.
Kapittel I. Gjennomføring av forordninger
0
Overskriften tilføyd ved forskrift 15 juli 2010
nr. 1133.
§ 1.Gjennomføring av forordning (EF) nr. 882/2004
EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 11, vedlegg I kapittel II nr. 31j og vedlegg II kapittel XII nr.
54zzzi (forordning (EF) nr. 882/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 776/2006, forordning (EF) nr. 180/2008, forordning (EF) nr. 301/2008,
forordning (EF) nr. 737/2008 og forordning (EF) nr. 1029/2008) om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt
bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes (kontrollforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II,
protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Overgangsbestemmelser om gjennomføringen av forordning (EF) nr. 882/2004 er gitt i forskrift 22. desember 2008
nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse, jf. forordning (EF) nr. 1162/2009 om fastsettelse av
overgangsbestemmelser om gjennomføringen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004, forordning (EF) nr. 854/2004 og forordning (EF) nr.
882/2004.
0
Endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft
1 mars 2010).
§ 2.Gjennomføring av forordning (EF) nr. 152/2009
EØS-avtalen vedlegg I kapittel II del nr. 31o forordning (EF) nr. 152/2009) om metoder for prøvetakings- og
analysemetoder ved offentlig kontroll av fôr gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for
øvrig.
0
Tilføyd ved forskrift 10 feb 2010 nr. 151 (i kraft
1 mars 2010).
§ 3.Gjennomføring av forordning (EF) nr. 669/2009
EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som
endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU)
nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011 og forordning (EU) nr. 1277/2011) om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004
med hensyn til strengere offentlig kontroll ved import av visse fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse, og om endring av vedtak
2006/504/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
0
Tilføyd ved forskrift 15 juli 2010 nr. 1133. Endret
ved forskrifter 7 okt 2010 nr. 1326, 7 des 2010 nr. 1558 (i kraft 1 jan 2011), 2 mars 2011 nr. 249 (i kraft 1 mars 2011), 6 mai 2011 nr. 463 (i kraft 8
mai 2011), 11 aug 2011 nr. 846 (i kraft 13 aug 2011), 9 des 2011 nr. 1322 (i kraft 12 des 2011).
Kapittel II. Utfyllende nasjonale bestemmelser om strengere offentlig kontroll ved import av visse fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk
opprinnelse
0
Kapitlet tilføyd ved forskrift 15 juli 2010 nr.
1133.
§ 4.Virkeområde
I dette kapitlet fastsettes bestemmelser om utpekte innførselssteder og gebyr i henhold til forordning (EF) nr.
669/2009 artikkel 5 og artikkel 14.
0
Tilføyd ved forskrift 15 juli 2010 nr. 1133.
§ 5.Utpekte innførselssteder
Mattilsynets enheter for veterinær grensekontroll ved Oslo lufthavn Gardermoen, Oslo havn og Borg havn utpekes
som innførselssteder i henhold til forordning (EF) nr. 669/2009 artikkel 5.
Driftsansvarlig for næringsmiddel- eller fôrforetaket eller dennes representant skal fremstille forsendelsen for
kontroll ved ett av disse innførselsstedene.
0
Tilføyd ved forskrift 15 juli 2010 nr. 1133.
§ 6.Plikt til å betale gebyr
Driftsansvarlig for næringsmiddel- eller fôrforetaket eller dennes representant skal betale gebyr for offentlig
kontroll ved import av forsendelser av fôrvarer og næringsmidler som omfattes av denne forskriften § 3. Gebyr skal også betales dersom tilsyn og
kontroll har resultert i avvisning eller destruksjon av varepartiet.
Betalingen skal foretas før fortolling, transittering eller innleggelse på tollager eller som følge av vedtak om
avvisning eller destruksjon. Alternativt kan driftsansvarlig for næringsmiddel- eller fôrforetaket eller dennes representant stille sikkerhet for
betaling av gebyret.
0
Tilføyd ved forskrift 15 juli 2010 nr. 1133.
§ 7.Gebyrets størrelse
For import av forsendelser av fôrvarer og næringsmidler omfattet av § 3, skal det betales
a)
kr 980 per forsendelse for dokumentkontroll,
b)
kr 490 per time eller kr 245 per påbegynt halvtime når det gjennomføres
identitetskontroll og fysisk kontroll av forsendelsen, og
c)
kostnadene for analyseprøvene for forsendelsen.
0
Tilføyd ved forskrift 15 juli 2010 nr. 1133, endret
ved forskrifter 17 des 2010 nr. 1852, 19 des 2011 nr. 1417 (i kraft 1 jan 2012).
Kapittel III. Administrative bestemmelser
0
Overskriften tilføyd ved forskrift 15 juli 2010
nr. 1133.
§ 8.Tilsyn og vedtak
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak, jf. matloven § 23, for å oppnå etterlevelse av
bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften § 3 og kapittel II. Mattilsynet kan også fatte enkeltvedtak i henhold til matloven § 24 til §
26.
0
Tilføyd ved forskrift 15 juli 2010 nr. 1133.
§ 9.Straff
Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften § 3 og kapittel II eller enkeltvedtak gitt i medhold av
forskriften § 3 og kapittel II, er straffbart i henhold til matloven § 28.
0
Tilføyd ved forskrift 15 juli 2010 nr. 1133.
§ 10.Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft fra den tid departementene bestemmer.1
0
Endret ved forskrifter 10 feb 2010 nr. 151 (i
kraft 1 mars 2010, tidligere § 2), 15 juli 2010 nr. 1133 (tidligere § 3).
1
I kraft 1 mars 2010, jf. forskrift 19 feb 2010
nr. 316.
Forordninger
Konsolidert forordning (EF) nr. 882/2004
0
Forordning endret ved forskrift 19 feb 2010 nr.
316 (i kraft 1 mars 2010).
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 11, vedlegg I kapittel I nr 31j og
vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzi (forordning (EF) nr. 882/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 776/2006, forordning (EF) nr. 1791/2006,
forordning (EF) nr. 180/2008, forordning (EF) nr. 301/2008, forordning (EF) nr. 737/2008 og forordning (EF) nr. 1029/2008) med de endringer og tillegg
som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I og II til EØS-avtalen.
Forordning (EF) nr. 882/2004 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EF) nr. 1029/2008.
► B Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av 29. april 2004
som endret ved:
► M1 Kommisjonsforordning (EF) nr. 776/2006 av 23. mai 2006
► M2 Rådsforordning (EF) nr. 1791/2006 av 20. november 2006
► M3 Kommisjonsforordning (EF) nr. 180/2008 av 28. februar 2008
► M4 Rådsforordning (EF) nr. 301/2008 av 17. mars 2008
► M5 Kommisjonsforordning (EF) nr. 737/2008 av 28. juli 2008
► M6 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1029/2008 av 20. oktober 2008
EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 882/2004
av 29. april 2004
om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 37, 95 og artikkel
152 nr. 4 bokstav b),
under henvisning til forslag fra Kommisjonen,
under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité,1
under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen,2
etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251,3 og
ut fra følgende betraktninger:
1)
Fôrvarer og næringsmidler bør være trygge og sunne. Fellesskapets
regelverk inneholder et sett med bestemmelser som skal sikre at dette målet oppnås. Disse bestemmelsene omfatter produksjon og omsetning av både fôrvarer
og næringsmidler.
2)
De grunnleggende bestemmelsene i fôrvare- og næringsmiddelregelverket
er fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket,
om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet.4
3)
I tillegg til disse grunnleggende bestemmelsene dekker et mer spesifikt
fôrvare- og næringsmiddelregelverk forskjellige områder, som fôrvarer, herunder medisinfôr, fôrvare- og næringsmiddelhygiene, zoonoser,
animalske biprodukter, reststoffer og forurensende stoffer, bekjempelse og utryddelse av dyresykdommer som har innvirkning på folkehelsen, merking av fôrvarer
og næringsmidler, plantevernmidler, tilsetningsstoffer i fôrvarer og næringsmidler, vitaminer, mineralsalter, sporstoffer og andre tilsetningsstoffer,
materialer som kommer i kontakt med næringsmidler, krav til kvalitet og sammensetning, drikkevann, ionisering, nye næringsmidler og genmodifiserte organismer.
4)
Fellesskapets fôrvare- og næringsmiddelregelverk bygger på prinsippet
om at driftsansvarlige for fôr- og næringsmiddelforetak i alle ledd i produksjonen, bearbeidingen og distribusjonen i de foretakene de leder, er
ansvarlige for å sikre at fôrvarer og næringsmidler oppfyller de kravene i fôrvare- og næringsmiddelregelverket som er relevant for deres aktiviteter.
5)
Dyrs helse og velferd er viktige faktorer som bidrar til næringsmidlenes
kvalitet og trygghet, til å forebygge spredning av dyresykdommer, og til en human behandling av dyr. De bestemmelsene som disse forholdene omfattes av,
er fastsatt i en rekke rettsakter. Disse rettsaktene angir hvilke forpliktelser fysiske og juridiske personer har når det gjelder dyrs helse og velferd,
samt hvilke plikter vedkommende myndigheter har.
6)
Medlemsstatene bør håndheve fôrvare- og næringsmiddelregelverket
og bestemmelsene om dyrs helse og velferd og overvåke og verifisere at de driftsansvarlige oppfyller de relevante kravene på området i alle ledd i produksjonen,
bearbeidingen og distribusjonen. Det bør tilrettelegges for offentlig kontroll med henblikk på dette.
7)
Det er derfor hensiktsmessig at det på fellesskapsplan fastsettes en
harmonisert ramme av alminnelige bestemmelser om organiseringen av slike kontroller. På bakgrunn av de erfaringene som blir gjort, bør det vurderes om
en slik alminnelig ramme fungerer hensiktsmessig, særlig på området dyrs helse og velferd. Kommisjonen bør derfor framlegge en rapport sammen med eventuelle
nødvendige forslag.
8)
Som en alminnelig regel bør denne fellesskapsrammen ikke omfatte offentlig
kontroll som gjelder organismer som er skadelige for planter og planteprodukter, siden disse kontrollene allerede er tilstrekkelig dekket ved rådsdirektiv
2000/29/EF av 8. mai 2000 om vernetiltak mot innførsel til Fellesskapet av organismer som er skadelige for planter eller planteprodukter og mot spredning
av slike organismer innenfor Fellesskapet.5 Visse deler av denne forordning bør imidlertid også få anvendelse på plantehelsesektoren, særlig
dem som gjelder utarbeidingen av flerårige, nasjonale kontrollplaner og fellesskapsinspeksjoner i medlemsstatene og i tredjestater. Direktiv 2000/29/EF
bør derfor endres.
9)
Rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 av 24. juni 1991 om økologisk produksjonsmetode
for landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler,6 forordning (EØF) nr. 2081/92 av 14. juli 1992 om beskyttelse
av geografiske betegnelser og opprinnelsesbetegnelser for landbruksvarer og næringsmidler7 og forordning (EØF) nr. 2082/92 av 14. juli 1992
om attestasjon på landbruksvarers og næringsmidlers særegne kvalitet,8 inneholder særlige tiltak for verifisering av at kravene de inneholder,
blir oppfylt. Kravene i denne forordning bør være tilstrekkelig fleksible til at det tas hensyn til disse områdenes særlige karakter.
10)
Det finnes allerede en veletablert og særlig kontrollordning for verifisering
av at de felles markedsordninger for landbruksprodukter (åkervekster, vin, olivenolje, frukt og grønnsaker, humle, melk og melkeprodukter, storfekjøtt,
saue- og geitekjøtt og honning) overholdes. Denne forordning bør derfor ikke få anvendelse på disse områdene, særlig siden målene i denne forordning
skiller seg fra målene som søkes oppnådd ved kontrollordningene for den felles markedsordning for landbruksprodukter.
11)
Vedkommende myndigheter som skal foreta offentlig kontroll, bør oppfylle
en rekke kriterier som skal sikre at de er upartiske og effektive. De bør ha et tilstrekkelig antall medarbeidere med behørige kvalifikasjoner og erfaring,
og råde over hensiktsmessige anlegg og utstyr, slik at de kan utføre sine oppgaver på riktig måte.
12)
Offentlig kontroll bør foretas ved hjelp av hensiktsmessige metoder
som er utviklet for dette formålet, herunder rutinekontroller og mer intensive kontroller som inspeksjon, verifisering, revisjon, prøvetaking og undersøkelse
av prøver. For at disse metodene skal gjennomføres riktig, må de medarbeiderne som skal foreta offentlig kontroll, få hensiktsmessig opplæring. Opplæring
er også nødvendig for å sikre at vedkommende myndigheter treffer enhetlige beslutninger, særlig når det gjelder gjennomføringen av HACCP-prinsippene
(fareanalyse og kritiske styringspunkter).
13)
Offentlig kontroll bør foretas regelmessig og stå i rimelig forhold
til risikoen, idet det tas hensyn til resultatene av de kontrollene som er foretatt av driftsansvarlige for fôr- og næringsmiddelforetak i henhold
til HACCP-baserte kontroll- eller kvalitetssikringsprogrammer, dersom slike programmer er utformet med sikte på å oppfylle kravene i fôrvare-
og næringsmiddelregelverket og bestemmelsene om dyrs helse og velferd. Ad hoc-kontroller bør foretas når det foreligger mistanke om manglende overholdelse. Dessuten
kan det til enhver tid foretas ad hoc-kontroller, selv når det ikke foreligger mistanke om manglende overholdelse.
14)
Offentlig kontroll bør foretas på bakgrunn av dokumenterte rutiner
for å sikre at slik kontroll blir foretatt på en enhetlig måte og alltid holder høy kvalitet.
15)
Dersom den offentlige kontrollen foretas av forskjellige enheter,
bør vedkommende myndigheter sikre at det finnes hensiktsmessige samordningsrutiner, og at disse gjennomføres på en effektiv måte.
16)
Dersom myndigheten til å foreta offentlig kontroll er delegert fra
sentralt plan til et regionalt eller lokalt plan, bør vedkommende myndigheter også sikre at det er en reell og effektiv samordning mellom det sentrale
planet og det regionale eller lokale planet.
17)
Laboratorier som analyserer offentlige prøver, bør arbeide i samsvar
med internasjonalt godkjente rutiner eller kriteriebaserte kvalitetsstandarder og bruke analysemetoder som i den grad det er mulig, er validert. Slike
laboratorier bør særlig ha utstyr som gjør det mulig med riktig bestemmelse av standarder, for eksempel grenseverdier for restmengder fastsatt i Fellesskapets
regelverk.
18)
Utpekingen av Fellesskapets referanselaboratorier og nasjonale referanselaboratorier
bør bidra til enhetlige analyseresultater av høy kvalitet. Dette målet kan oppnås ved aktiviteter som å anvende validerte analysemetoder, sikre at referansemateriale
er tilgjengelig, tilrettelegge sammenlignende prøver og utdanne laboratoriepersonale.
19)
Referanselaboratorienes aktiviteter bør omfatte alle områder innenfor
fôrvare- og næringsmiddelregelverk og dyrehelse, særlig de områdene der det er behov for nøyaktige analyse- og diagnoseresultater.
20)
I forbindelse med en rekke aktiviteter tilknyttet offentlig kontroll,
har Den europeiske standardiseringsorganisasjon (CEN) utarbeidet en rekke europeiske standarder (EN-standarder) som er relevante for denne forordning. Disse
EN-standardene gjelder særlig drift og vurdering av prøvingslaboratorier og drift og akkreditering av kontrollorganer. Den internasjonale standardiseringsorganisasjon
(ISO) og Den internasjonale union for ren og anvendt kjemi (IUPAC) har også utarbeidet internasjonale standarder. Disse standardene kan i bestemte, nærmere
definerte tilfeller være relevante for denne forordning, idet det tas hensyn til at det i fôrvare- og næringsmiddelregelverket er fastsatt ytelseskriterier
for å sikre fleksibilitet og kostnadseffektivitet.
21)
Det bør fastsettes bestemmelser om delegering av myndighet fra vedkommende
myndighet til et kontrollorgan når det gjelder å foreta særlige kontrolloppgaver, og på hvilke vilkår slik delegering kan finne sted.
22)
Det bør finnes hensiktsmessige rutiner slik at vedkommende myndigheter
i medlemsstatene kan samarbeide, særlig dersom den offentlige kontrollen avdekker at fôrvare- og næringsmiddelproblemer ikke er begrenset til en
enkelt medlemsstat. For å lette et slikt samarbeid bør medlemsstatene utpeke ett eller flere kontaktorganer som skal ha i oppgave å samordne oversending
og mottak av forespørsler om bistand.
23)
I samsvar med artikkel 50 i forordning (EF) nr. 178/2002 skal medlemsstatene
underrette Kommisjonen dersom det foreligger opplysninger om at næringsmidler eller fôr utgjør en alvorlig direkte eller indirekte helserisiko for
mennesker.
24)
Det er viktig å skape enhetlige rutiner for kontroll av fôrvarer
og næringsmidler fra tredjestater som innføres til Fellesskapets territorium, idet det tas hensyn til at det allerede er utarbeidet harmoniserte importrutiner
for næringsmidler av animalsk opprinnelse ved rådsdirektiv 97/78/EF,9 og for levende dyr ved rådsdirektiv 91/496/EØF.10
Disse eksisterende rutinene fungerer godt og bør opprettholdes.
25)
Kontrollene av fôrvarer og næringsmidler fra tredjestater nevnt
i direktiv 97/78/EF, er begrenset til veterinære spørsmål. Det er nødvendig å utfylle disse kontrollene med offentlig kontroll av forhold som ikke omfattes
av veterinærkontrollene, for eksempel kontroll av tilsetningsstoffer, merking, sporbarhet, bestråling av næringsmidler og materialer som er i kontakt med
næringsmidler.
26)
Fellesskapets regelverk har ved rådsdirektiv 95/53/EF av 25. oktober
1995 om fastsettelse av prinsippene for organisering av offentlige kontroller på fôrvareområdet11 fastsatt rutiner for kontroll av importerte
fôrvarer. Nevnte direktiv inneholder prinsipper og rutiner som medlemsstatene skal anvende når de frigir importerte fôrvarer for fri omsetning.
27)
Det bør innføres fellesskapsregler for å sikre at fôrvarer og
næringsmidler fra tredjestater gjennomgår offentlig kontroll før de frigis for fri omsetning i Fellesskapet. Det bør legges særlig vekt på importkontroll
av fôrvarer og næringsmidler der det kan være en høyere risiko for forurensning.
28)
Det bør også fastsettes bestemmelser om organiseringen av offentlig
kontroll av fôrvarer og næringsmidler som innføres til Fellesskapets territorium under andre tollprosedyrer enn fri omsetning, særlig fôrvarer
og næringsmidler som innføres under tollprosedyrene nevnt i bokstav b)-f) i artikkel 4 nr. 16 i rådsforordning (EØF) nr. 2913/92 av 12. oktober 1992 om
innføring av Fellesskapets tollkodeks,12 samt fôrvarenes og næringsmidlenes innførsel i en frisone eller et frilager. Dette omfatter fôrvarer
og næringsmidler som innføres fra tredjestater av passasjerer i internasjonale transportmidler, eller som innføres gjennom postforsendelser.
29)
I forbindelse med offentlig kontroll av fôrvarer og næringsmidler
er det nødvendig å definere det fellesskapsterritoriet der reglene får anvendelse, for å sikre at fôrvarer og næringsmidler som innføres til dette
territoriet, gjennomgår kontrollene fastsatt ved denne forordning. Dette territoriet er ikke nødvendigvis det samme som fastsatt i traktatens artikkel
299, eller som definert i artikkel 3 i forordning (EØF) nr. 2913/92.
30)
For å sikre en mer effektiv organisering av de offentlige kontrollene
av fôrvarer og næringsmidler fra tredjestater, og for å lette handelsstrømmen, kan det være nødvendig å utpeke særlige innførselssteder for fôrvarer
og næringsmidler som kommer fra tredjestater til Fellesskapets territorium. Det kan også være nødvendig å kreve at det på forhånd gis melding om varer
som ankommer Fellesskapets territorium. Det bør sørges for at hvert utpekt innførselssted har tilgang til de innretningene som kreves for å kunne foreta
kontrollene innenfor en rimelig frist.
31)
Når det fastsettes regler for offentlig kontroll av fôrvarer og
næringsmidler fra tredjestater, bør det sikres at vedkommende myndigheter og tollvesenet samarbeider, idet det tas hensyn til det faktum at det allerede
finnes regler for dette i rådsforordning (EØF) nr. 339/93 av 8. februar 1993 om kontroll av samsvar med reglene om produktsikkerhet ved innførsel av produkter
fra tredjestater.13
32)
Det bør stilles tilstrekkelige økonomiske midler til rådighet for
organiseringen av offentlig kontroll. Derfor bør vedkommende myndigheter i medlemsstatene kunne innkreve gebyrer eller avgifter for å dekke kostnadene
ved offentlig kontroll. I denne sammenheng vil vedkommende myndigheter i medlemsstatene fritt kunne fastsette gebyrer og avgifter som faste beløp basert
på de kostnadene som er påløpt, og idet det tas hensyn til foretakenes særlige situasjon. Dersom driftsansvarlige pålegges gebyrer, bør det anvendes felles
prinsipper. Det bør derfor fastsettes kriterier for å bestemme størrelsen på inspeksjonsgebyrene. Når det gjelder gebyrer for importkontroll, bør satsene
for de artiklene som hovedsakelig importeres, fastsettes direkte for å sikre at de anvendes enhetlig, og for å unngå handelsvridning.
33)
I Fellesskapets fôrvare- og næringsmiddelregelverk er det fastsatt
at visse fôr- og næringsmiddelforetak skal registreres eller godkjennes av vedkommende myndighet. Dette gjelder særlig europaparlaments- og rådsforordning
(EF) nr. 852/2004 av 29. april 2004 om næringsmiddelhygiene14, europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om
fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse,14 rådsdirektiv 95/69/EF av 22. desember 1995 om fastsettelse
av vilkår og regler for godkjenning og registrering av visse virksomheter og mellommenn på fôrvareområdet,15 og den kommende forordningen
om fôrvarehygiene.
Det bør fastsettes rutiner for å sikre at registrering og godkjenning
av fôr- og næringsmiddelforetak utføres på en effektiv og oversiktlig måte.
34)
For å få en samlet og enhetlig metode for offentlig kontroll bør medlemsstatene
utarbeide og gjennomføre flerårige, nasjonale kontrollplaner i samsvar med overordnede retningslinjer utarbeidet på fellesskapsplan. Disse retningslinjene
bør fremme enhetlige, nasjonale strategier og klarlegge risikobaserte prioriteringer og de mest effektive kontrollrutinene. En fellesskapsstrategi bør
inneholde en helhetlig og integrert metode for gjennomføringen av kontrollene. Med tanke på at visse tekniske retningslinjer som skal fastsettes, ikke
er bindende, bør disse fastsettes ved hjelp av en framgangsmåte med rådgivende komité.
35)
De flerårige, nasjonale kontrollplanene bør omfatte fôrvare-
og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd.
36)
De flerårige, nasjonale kontrollplanene bør danne et solid grunnlag
for den kontrollen som Kommisjonens kontrollmyndigheter skal foreta i medlemsstatene. Kontrollplanene bør gjøre det mulig for Kommisjonens kontrollmyndigheter
å verifisere om de offentlige kontrollene i medlemsstatene er organisert i samsvar med kriteriene fastsatt i denne forordning. Ved behov, og særlig når
medlemsstatenes revisjon av de flerårige, nasjonale kontrollplanene viser svakheter eller feil, bør det foretas utførlige inspeksjoner og revisjoner.
37)
Medlemsstatene bør være forpliktet til å framlegge en årlig rapport
for Kommisjonen med opplysninger om gjennomføringen av de flerårige, nasjonale kontrollplanene. Denne rapporten bør inneholde resultatene av de offentlige
kontrollene og revisjonene som er foretatt i løpet av det foregående året, og ved behov en ajourføring av den opprinnelige kontrollplanen som følge av
disse resultatene.
38)
Fellesskapskontrollene i medlemsstatene bør gjøre det mulig for Kommisjonens
kontrollmyndigheter å verifisere om fôrvare- og næringsmiddelregelverket og bestemmelsene om dyrs helse og velferd er gjennomført på en enhetlig
og korrekt måte i hele Fellesskapet.
39)
Det er påkrevd med fellesskapskontroller i tredjestater for å verifisere
om Fellesskapets fôrvare- og næringsmiddelregelverk og bestemmelsene om dyrehelse og eventuelt dyrs velferd eller likeverdige bestemmelser overholdes. Tredjestatene
kan også bli bedt om å gi opplysninger om sine egne kontrollordninger. Disse opplysningene, som bør utarbeides på grunnlag av fellesskapsretningslinjer,
bør danne grunnlaget for senere kontroller, som Kommisjonen bør foreta innenfor et tverrfaglig rammeverk som omfatter de viktigste sektorene som driver
eksport til Fellesskapet. Denne utviklingen bør gjøre det mulig å forenkle den nåværende ordningen, styrke et effektivt kontrollsamarbeid og dermed lette
handelsstrømmen.
40)
For å sikre at importerte varer oppfyller Fellesskapets fôrvare-
og næringsmiddelregelverk eller likeverdige bestemmelser, må det fastsettes rutiner slik at det etter behov kan fastlegges importvilkår og krav til attestering.
41)
Overtredelser av fôrvare- og næringsmiddelregelverket og bestemmelsene
om dyrs helse og velferd kan utgjøre en trussel for menneskers og dyrs helse og for dyrs velferd. Slike overtredelser bør derfor på nasjonalt plan i hele
Fellesskapet være underlagt tiltak som er virkningsfulle, står i forhold til overtredelsen og virker avskrekkende.
42)
Slike tiltak bør omfatte forvaltningsmessige tiltak fra vedkommende
myndigheter i medlemsstatene, som bør ha rutiner til rådighet for dette. Fordelen med slike rutiner er at det raskt kan iverksettes tiltak for å gjenopprette
situasjonen.
43)
Driftsansvarlige bør ha rett til å påklage beslutninger truffet av
vedkommende myndighet som følge av offentlig kontroll, og de bør underrettes om denne retten.
44)
Det bør tas hensyn til utviklingslandenes særlige behov, særlig behovene
til de minst utviklede landene, og det bør innføres tiltak for dette formål. Kommisjonen bør forplikte seg til å støtte utviklingslandene når det gjelder
fôr- og næringsmiddeltryggheten, som er et viktig element for menneskehelsen og handelsutviklingen. Slik støtte bør organiseres innenfor rammen
av Fellesskapets politikk for utviklingssamarbeid.
45)
Reglene i denne forordning underbygger den integrerte og horisontale
metoden som er nødvendig for å gjennomføre en sammenhengende kontrollpolitikk for fôr- og næringsmiddeltrygghet og dyrs helse og velferd. Det bør
imidlertid ved behov være rom for å utvikle særlige kontrollregler, for eksempel når det gjelder fastsettelse av grenseverdier for restmengder for visse
forurensende stoffer på fellesskapsplan. Dessuten bør eksisterende, mer spesifikke regler som gjelder fôr- og næringsmiddelkontroll og kontroll
av dyrs helse og velferd, beholdes.
Dette dreier seg særlig om følgende rettsakter: direktiv 96/22/EF,16
direktiv 96/23/EF,17 forordning (EF) nr. 854/2004,18 forordning (EF) nr. 999/2001,19 forordning (EF) nr. 2160/2003,20
direktiv 86/362/EØF,21 direktiv 90/642/EØF22 og gjennomføringsreglene som følge av dette, direktiv 92/1/EØF,23 direktiv
92/2/EØF,24 og rettsakter om bekjempelse av dyresykdommer som munn- og klovsyke, svinepest osv., samt krav om offentlig kontroll av dyrs
velferd.
46)
Denne forordning omfatter områder som allerede er omfattet av visse
gjeldende rettsakter. Derfor bør særlig følgende rettsakter om fôr- og næringsmiddelkontroll oppheves og erstattes med bestemmelsene i denne forordning:
Direktiv 70/373/EØF,25 direktiv 85/591/EØF,26 direktiv 89/397/EØF,27 direktiv 93/99/EØF,28 vedtak 93/383/EØF,29
direktiv 95/53/EF, direktiv 96/43/EF,30 vedtak 98/728/EF31 og vedtak 1999/313/EF.32
47)
I lys av denne forordning bør direktiv 96/23/EF, direktiv 97/78/EF
og direktiv 2000/29/EF endres.
48)
Siden målet for denne forordning, nemlig å sikre en harmonisert metode
for offentlig kontroll, ikke i tilstrekkelig grad kan oppnås av medlemsstatene, og det derfor på grunn av dets kompleksitet, dets grenseoverskridende karakter,
og når det gjelder import av fôrvarer og næringsmidler, dets internasjonale karakter, bedre kan oppnås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe
tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet i samme artikkel går denne forordning
ikke ut over det som er nødvendig for å oppnå disse målene.
49)
De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av denne forordning,
bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som
er tillagt Kommisjonen33 –
1
EUT C 234 av 30.9.2003, s. 25.
2
EUT C 23 av 27.1.2004, s. 14.
3
Europaparlamentsuttalelse av 9. mars 2004 (ennå
ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 26. april 2004.
4
EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1. Forordningen sist
endret ved forordning (EF) nr. 1642/2003 (EUT L 245 av 29.9.2003, s. 4).
5
EFT L 169 av 10.7.2000, s. 1. Direktivet sist
endret ved kommisjonsdirektiv 2004/31/EF (EUT L 85 av 23.3.2004, s. 18).
6
EFT L 198 av 22.7.1991, s. 1. Forordningen sist
endret ved forordning (EF) nr. 392/2004 (EUT L 65 av 3.3.2004, s. 1).
7
EFT L 208 av 24.7.1992, s. 1. Forordningen sist
endret ved forordning (EF) nr. 806/2003 (EUT L 122 av 16.5.2003, s. 1).
8
EFT L 208 av 24.7.1992, s. 9. Forordningen sist
endret ved forordning (EF) nr. 806/2003.
9
Rådsdirektiv 97/78/EF av 18. desember 1997 om
fastsettelse av prinsippene for organisering av veterinærkontrollene av produkter som innføres til Fellesskapet fra tredjestater (EFT L 24 av 30.1.1998,
s. 9).
10
Rådsdirektiv 91/496/EØF av 15. juli 1991 om fastsettelse
av prinsippene for organisering av veterinærkontrollene av dyr som innføres til Fellesskapet fra tredjestater (EFT L 268 av 24.9.1991, s. 56). Direktivet
sist endret ved direktiv 96/43/EF (EFT L 162 av 1.7.1996, s. 1).
11
EFT L 265 av 8.11.1995, s. 17. Direktivet sist
endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/46/EF (EFT L 234 av 1.9.2001, s. 55).
12
EFT L 302 av 19.10.1992, s. 1. Forordningen
sist endret ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2700/2000 (EFT L 311 av 12.12.2000, s. 17).
13
EFT L 40 av 17.2.1993, s. 1. Forordningen sist
endret ved forordning (EF) nr. 806/2003.
14
EUT L 139 av 30.4.2004, s. 55.
15
EFT L 332 av 30.12.1995, s. 15. Direktivet sist
endret ved forordning (EF) nr. 806/2003.
16
Rådsdirektiv 96/22/EF av 29. april 1996 om forbud
mot bruk av visse stoffer med hormonell eller tyreostatisk virkning samt beta-agonister innenfor husdyrhold (EFT L 125 av 23.5.1996, s. 3). Direktivet
sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/74/EF (EUT L 262 av 14.10.2003, s. 17).
17
Rådsdirektiv 96/23/EF av 29. april 1996 om kontrolltiltak
som skal iverksettes med hensyn til visse stoffer og deres restmengder i levende dyr og animalske produkter (EFT L 125 av 23.5.1996, s. 10). Direktivet
sist endret ved forordning (EF) nr. 806/2003.
18
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr.
854/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på
konsum (EUT L 139 av 30.4.2004, s. 206).
19
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr.
999/2001 av 22. mai 2001 om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse typer overførbar spongiform encefalopati (EFT L 147 av 31.5.2001,
s. 1). Forordningen sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 2245/2003 (EUT L 333 av 20.12.2003, s. 28).
20
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr.
2160/2003 av 17. november 2003 om kontroll av salmonella og andre spesifiserte zoonotiske smittestoffer som overføres gjennom næringsmidler (EUT L 325
av 12.12.2003, s. 1).
21
Rådsdirektiv 86/362/EØF av 24. juli 1986 om fastsettelse
av maksimumsverdier for rester av plantevernmidler på og i korn (EFT L 221 av 7.8.1986, s. 37). Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv 2004/2/EF
(EUT L 14 av 21.1.2004, s. 10).
22
Rådsdirektiv 90/642/EØF av 27. november 1990
om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av plantevernmidler på eller i visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker
(EFT L 350 av 14.12.1990, s. 71). Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv 2004/2/EF.
23
Kommisjonsdirektiv 92/1/EØF av 13. januar 1992
om temperaturkontroll i forbindelse med transport, oppbevaring og lagring av dypfryste næringsmidler beregnet på konsum (EFT L 34 av 11.2.1992, s. 28).
24
Kommisjonsdirektiv 92/2/EØF av 13. januar 1992
om fastsettelse av prøvetakingsmetoder og analysemetoder i Fellesskapet for offentlig temperaturkontroll av dypfryste næringsmidler beregnet på konsum
(EFT L 34 av 11.2.1992, s. 30).
25
Rådsdirektiv 70/373/EØF av 20. juli 1970 om innføring
av prøvetakings- og analysemetoder i Fellesskapet i forbindelse med offentlig kontroll av fôrvarer (EFT L 170 av 3.8.1970, s. 2). Direktivet sist
endret ved forordning (EF) nr. 807/2003 (EUT L 122 av 16.5.2003, s. 36).
26
Rådsdirektiv 85/591/EØF av 20. desember 1985
om innføring på fellesskapsplan av metoder for prøvetaking og analyse med hensyn til kontroll av næringsmidler beregnet på konsum (EFT L 372 av 31.12.1985,
s. 50). Direktivet sist endret ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1882/2003 (EUT L 284 av 31.10.2003, s. 1.)
27
Rådsdirektiv 89/397/EØF av 14. juni 1989 om offentlig
kontroll av næringsmidler (EFT L 186 av 30.6.1989, s. 23).
28
Rådsdirektiv 93/99/EØF av 29. oktober 1993 om
tilleggstiltak i forbindelse med offentlig kontroll av næringsmidler (EFT L 290 av 24.11.1993, s. 14). Direktivet endret ved forordning (EF) nr. 1882/2003.
29
Rådsvedtak 93/383/EØF av 14. juni 1993 om referanselaboratorier
for overvåking av marine biotoksiner (EFT L 166 av 8.7.1993, s. 31). Vedtaket endret ved vedtak 1999/312/EF (EFT L 120 av 8.5.1999, s. 37).
30
Rådsdirektiv 96/43/EF av 26. juni 1996 om endring
og konsolidering av direktiv 85/73/EØF for å sikre finansieringen av veterinærinspeksjon og veterinærkontroll av levende dyr og visse animalske produkter
(EFT L 162 av 1.7.1996, s. 1).
31
Rådsvedtak 98/728/EF av 14. desember 1998 om
en fellesskapsordning for gebyrer på fôrvareområdet (EFT L 346 av 22.12.1998, s. 51).
32
Rådsvedtak 1999/313/EF av 29. april 1999 om referanselaboratorier
for overvåking av bakteriologisk forurensning og virusforurensning av muslinger (EFT L 120 av 8.5.1999, s. 40).
33
EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Avdeling I Formål, virkeområde og definisjoner
Artikkel 1 Formål og virkeområde
1. I denne forordning fastsettes det alminnelige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll for å verifisere overholdelse av regler som særlig
tar sikte på å:
a)
forebygge eller fjerne risikoen for mennesker og dyr enten direkte
eller gjennom miljøet, eller redusere den til et akseptabelt nivå,
og
b)
garantere god forretningsskikk ved handel med fôrvarer og næringsmidler
og verne forbrukernes interesser, herunder merking av fôrvarer og næringsmidler og andre former for forbrukeropplysning.
2. Denne forordning får ikke anvendelse på offentlig kontroll med sikte på å verifisere at reglene for de felles markedsordninger for
landbruksprodukter overholdes.
3. Denne forordning berører ikke særlige fellesskapsbestemmelser om offentlig kontroll.
4. Gjennomføringen av offentlig kontroll i henhold til denne forordning berører ikke det primære rettslige ansvaret som driftsansvarlige for fôr- og
næringsmiddelforetak har for å garantere fôr- og næringsmiddeltrygghet, som fastsatt i forordning (EF) nr. 178/2002, og det erstatningsansvaret eller
strafferettslige ansvaret som oppstår dersom de ikke overholder sine forpliktelser.
Artikkel 2 Definisjoner
I denne forordning får definisjonene fastsatt i artikkel 2 og 3 i forordning (EF) nr. 178/2002, anvendelse.
I denne forordning menes også med:
1)
«offentlig kontroll»: enhver form for kontroll som vedkommende
myndighet eller Fellesskapet foretar for å verifisere at fôrvare- og næringsmiddelregelverket og bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes,
2)
«verifisering»: å kontrollere, ved undersøkelse og vurdering
av objektive bevis, om nærmere angitte krav er oppfylt,
3)
« fôrvareregelverk »: de lover og forskrifter som gjelder fôrvarer
generelt og fôrtrygghet spesielt, det være seg på Fellesskapsplan eller nasjonalt plan; definisjonen omfatter alle ledd i produksjonen, bearbeidingen
og distribusjonen av fôrvarer, samt bruken av fôrvarer,
4)
«vedkommende myndighet»: den sentrale myndighet i en medlemsstat
som har myndighet til å organisere offentlig kontroll, eller enhver annen myndighet som denne myndigheten er delegert til; denne definisjonen omfatter
også eventuelt tilsvarende myndighet i en tredjestat,
5)
«kontrollorgan»: en uavhengig tredjemann som vedkommende myndighet
har delegert visse kontrolloppgaver til,
6)
« revisjon »: en systematisk og uavhengig undersøkelse for å fastslå
om aktiviteter og tilknyttede resultater er i samsvar med planlagte tiltak, og om disse tiltakene er gjennomført på en effektiv måte og er egnet til å
nå målene,
7)
«inspeksjon»: undersøkelse av alle aspekter ved fôrvarer,
næringsmidler, dyrehelse og dyrs velferd for å kontrollere om de oppfyller de lovfestede kravene i fôrvare- og næringsmiddelregelverket og bestemmelsene
om dyrs helse og velferd,
8)
«overvåking»: en planlagt rekke av observasjoner eller målinger
med sikte på å få en oversikt over i hvilken grad fôrvare- og næringsmiddelregelverket og bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes,
9)
«tilsyn»: nøye observasjon av ett eller flere fôr- eller
næringsmiddelforetak, driftsansvarlige for fôr- og næringsmiddelforetak, eller deres aktiviteter,
10)
«manglende overholdelse»: at fôrvare- eller næringsmiddelregelverket
og bestemmelsene om vern av dyrs helse og velferd ikke overholdes,
11)
«prøvetaking med sikte på analyse»: innsamling av prøver fra
fôrvarer eller næringsmidler eller andre stoffer (herunder fra miljøet) som er relevante for produksjonen, bearbeidingen eller distribusjonen av fôrvarer
eller næringsmidler eller for dyrehelsen, for ved analyse å verifisere om fôrvare- og næringsmiddelregelverket eller dyrehelsereglene overholdes,
12)
«offentlig attestering»: framgangsmåten som vedkommende myndighet
eller de kontrollorganene som har myndighet til dette, bruker til å gi skriftlig, elektronisk eller likeverdig bekreftelse på at reglene overholdes,
13)
«holde tilbake»: framgangsmåten som vedkommende myndighet bruker
for å sikre at fôrvarer eller næringsmidler ikke flyttes eller endres før det er truffet en beslutning om hva de skal brukes til; den omfatter lagring
hos driftsansvarlige for fôr- og næringsmiddelforetak i samsvar med instrukser fra vedkommende myndighet,
14)
« likeverdighet »: forskjellige systemers eller tiltaks evne til
å oppnå de samme målene; og med « likeverdig »: forskjellige systemer eller tiltak som er i stand til å oppnå de samme målene,
15)
«import»: frigivelse for fri omsetning av fôrvarer eller
næringsmidler, eller det å ha til hensikt å frigi fôrvarer eller næringsmidler for fri omsetning i henhold til artikkel 79 i forordning (EØF) nr. 2913/92
på ett av territoriene nevnt i vedlegg I,
16)
«innførsel»: import som definert i nr. 15 ovenfor, og underlegge
varer tollprosedyrene nevnt i bokstav b)-f) i artikkel 4 nr. 16 i forordning (EØF) nr. 2913/92, samt innføre varer til en frisone eller et frilager,
17)
« dokumentkontroll »: undersøkelse av handelsdokumenter og eventuelt
dokumenter som kreves i henhold til fôrvare- eller næringsmiddelregelverket, og som ledsager forsendelsen,
18)
«identitetskontroll»: en visuell kontroll for å sikre at sertifikater
eller andre dokumenter som ledsager forsendelsen, stemmer overens med forsendelsens merking og innhold,
19)
«fysisk kontroll»: en kontroll av fôrvarene eller næringsmidlene,
som kan omfatte kontroll av transportmiddelet, emballasjen, merkingen og temperaturen, prøvetaking med sikte på analyse og en laboratorieundersøkelse og
alle andre kontroller som er nødvendige for å verifisere at fôrvare- og næringsmiddelregelverket overholdes,
20)
«kontrollplan»: en beskrivelse utarbeidet av vedkommende myndighet
som inneholder generelle opplysninger om hvordan systemet for offentlig kontroll er bygd opp og organisert.
Avdeling II Medlemsstatenes offentlige kontroll
Kapittel I Alminnelige forpliktelser
Artikkel 3 Alminnelige forpliktelser med hensyn til organiseringen av offentlig kontroll
1. Medlemsstatene skal sikre at offentlig kontroll foretas regelmessig på grunnlag av en risikovurdering og så ofte som er hensiktsmessig for å oppnå
målene i denne forordning, idet det tas hensyn til:
a)
klarlagte risikoer i forbindelse med dyr, fôrvarer eller næringsmidler,
fôr- eller næringsmiddelforetak, bruken av fôrvarer eller næringsmidler eller alle prosesser, materialer, stoffer, aktiviteter eller arbeidsoperasjoner
som kan påvirke fôr- eller næringsmiddeltryggheten, dyrs helse eller velferd,
b)
tidligere opplysninger om de driftsansvarlige for fôr- eller
næringsmiddelforetak når det gjelder å overholde fôrvare- og næringsmiddelregelverket eller bestemmelsene om dyrs helse og velferd,
c)
påliteligheten ved eventuelle egenkontroller som allerede er foretatt,
og
d)
eventuelle opplysninger som kan tyde på manglende overholdelse.
2. Offentlig kontroll skal foretas uten forhåndsvarsel, unntatt i tilfeller som for eksempel revisjon der det er nødvendig å gi den driftsansvarlige
for fôr- eller næringsmiddelforetaket melding på forhånd.
Offentlig kontroll kan også foretas på ad hoc-basis.
3. Offentlig kontroll skal foretas i alle ledd i produksjonen, bearbeidingen og distribusjonen av fôrvarer eller næringsmidler, og av dyr og
animalske produkter. Den skal omfatte slik kontroll av fôr- og næringsmiddelforetak, av bruken av fôrvarer og næringsmidler, av lagringen av fôrvarer
og næringsmidler, av alle prosesser, materialer, stoffer, aktiviteter eller arbeidsoperasjoner, herunder transport, som gjelder fôrvarer eller
næringsmidler, og av levende dyr, som kreves for å oppnå målene i denne forordning.
4. Offentlig kontroll skal foretas med samme grundighet ved eksport ut av Fellesskapet, ved omsetning i Fellesskapet, og ved innførsel fra
tredjestater til territoriene nevnt i vedlegg I.
5. Medlemsstatene skal treffe alle tiltak som er nødvendige for å sikre at produkter som er beregnet på å sendes til en annen medlemsstat, blir
kontrollert med samme grundighet som dem som er beregnet på å omsettes på deres eget territorium.
6. Vedkommende myndighet i mottakermedlemsstaten kan ved en ikke-diskriminerende kontroll kontrollere at fôrvarer og næringsmidler overholder
fôrvare- og næringsmiddelregelverket. Medlemsstatene kan i den grad det er absolutt nødvendig for organiseringen av den offentlige kontrollen, be
driftsansvarlige som mottar varer fra en annen medlemsstat, om å melde fra om at slike varer ankommer.
7. Dersom en medlemsstat ved en kontroll foretatt på bestemmelsesstedet eller under lagring eller transport, konstaterer manglende overholdelse, skal
den treffe nødvendige tiltak, som kan omfatte tilbakesending til opprinnelsesmedlemsstaten.
Kapittel II Vedkommende myndigheter
Artikkel 4 Utpeking av vedkommende myndigheter og kriterier for arbeidet
1. Medlemsstatene skal utpeke de vedkommende myndigheter som skal være ansvarlige for målene og den offentlige kontrollen fastsatt i denne
forordning.
2. Vedkommende myndigheter skal sikre at:
a)
den offentlige kontrollen av levende dyr, fôrvarer og næringsmidler
i alle produksjons-, bearbeidings- og distribusjonsledd, og av bruken av fôrvarer er effektiv og hensiktsmessig,
b)
det personalet som foretar offentlig kontroll, ikke har interessekonflikter,
c)
de har, eller har tilgang til, tilstrekkelig laboratoriekapasitet til
prøving, og et tilstrekkelig antall behørig kvalifiserte og erfarne medarbeidere, slik at den offentlige kontrollen og kontrolloppgavene kan utføres hensiktsmessig
og effektivt,
d)
de har anlegg og utstyr som er egnet og godt vedlikeholdt, slik at
personalet kan foreta den offentlige kontrollen hensiktsmessig og effektivt,
e)
de har rettslig myndighet til å foreta offentlig kontroll og treffe
de tiltakene som er fastsatt i denne forordning,
f)
de har beredskapsplaner og er klare til å iverksette slike planer dersom
det oppstår en nødssituasjon,
g)
de driftsansvarlige for fôr- og næringsmiddelforetak er forpliktet
til å gjennomgå de inspeksjonene som foretas i samsvar med denne forordning, og å bistå vedkommende myndighets personale når de gjennomfører sine oppgaver.
3. Når en medlemsstat overdrar myndigheten til å foreta offentlig kontroll til en eller flere andre myndigheter enn den sentrale vedkommende
myndighet, særlig myndigheter på regionalt eller lokalt plan, skal det sikres en effektiv og hensiktsmessig samordning mellom alle berørte vedkommende
myndigheter, herunder eventuelt innen miljøvern og helsevern.
4. Vedkommende myndigheter skal sikre at den offentlige kontrollen på alle nivåer er upartisk, av god kvalitet og enhetlig. Kriteriene oppført i nr.
2, skal overholdes fullt ut av enhver myndighet som er bemyndiget til å foreta offentlig kontroll.
5. Dersom det innen en vedkommende myndighet finnes mer enn én enhet som har kompetanse til å foreta offentlig kontroll, skal det sikres en effektiv
og hensiktsmessig samordning og et effektivt og hensiktsmessig samarbeid mellom de forskjellige enhetene.
6. Vedkommende myndigheter skal foreta interne revisjoner, eller kan sørge for at det blir foretatt eksterne revisjoner, og skal treffe
hensiktsmessige tiltak i lys av resultatene av disse for å sikre at de oppnår målene i denne forordning. Disse revisjonene skal være underlagt
uavhengig gransking og gjennomføres på en oversiktlig måte.
7. Nærmere regler for gjennomføringen av denne artikkel kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 62 nr. 3.
Artikkel 5 Delegering av særlige oppgaver i forbindelse med offentlig kontroll
1. Vedkommende myndighet kan delegere særlige oppgaver i forbindelse med offentlig kontroll, til ett eller flere kontrollorganer i samsvar med nr.
2-4.
En liste over oppgaver som kan eller ikke kan delegeres, kan utarbeides etter framgangsmåten fastsatt i artikkel
62 nr. 3.
Tiltakene nevnt i artikkel 54, kan imidlertid ikke delegeres.
2. Vedkommende myndighet kan delegere særlige oppgaver til et bestemt kontrollorgan bare dersom:
a)
det foreligger en nøyaktig beskrivelse av de oppgavene som kontrollorganet
kan utføre, og på hvilke vilkår det kan utføre oppgavene,
b)
det kan godtgjøres at kontrollorganet:
i)
har den sakkunnskapen, det utstyret og den infrastrukturen som kreves
for å utføre oppgavene som er delegert til det,
ii)
har et tilstrekkelig antall behørig kvalifiserte og erfarne medarbeidere,
og
iii)
er upartisk og ikke har noen interessekonflikter når det gjelder
utøvelsen av de oppgavene som er delegert til det,
c)
kontrollorganet arbeider og er akkreditert i samsvar med europeiske
standard EN 45004 «Generelle krav til drift av ulike typer organer som utfører inspeksjoner» og/eller en annen standard dersom den er mer relevant
for de aktuelle delegerte oppgavene,
d)
laboratoriene drives i samsvar med standardene nevnt i artikkel 12
nr. 2,
e)
kontrollorganet jevnlig og når vedkommende myndighet ber om det, oversender
resultatene av de foretatte kontrollene til vedkommende myndighet. Dersom resultatene av kontrollene viser eller gir anledning til å tro at reglene ikke
overholdes, skal kontrollorganet umiddelbart underrette vedkommende myndighet om dette,
f)
det er en effektiv og hensiktsmessig samordning mellom den delegerende
vedkommende myndighet og kontrollorganet.
3. Vedkommende myndigheter som delegerer bestemte oppgaver til kontrollorganer, skal ved behov organisere revisjoner eller inspeksjoner av
kontrollorganene. Dersom det som følge av en revisjon eller inspeksjon viser seg at slike organer ikke utfører de delegerte oppgavene på riktig måte,
kan den delegerende vedkommende myndighet trekke delegeringen tilbake. Vedkommende myndighet skal straks trekke delegeringen tilbake dersom
kontrollorganet ikke raskt treffer hensiktsmessige korrigerende tiltak.
4. En medlemsstat som ønsker å delegere en bestemt kontrolloppgave til et kontrollorgan, skal underrette Kommisjonen. Denne underretningen skal
inneholde en detaljert beskrivelse av:
a)
vedkommende myndighet som vil delegere oppgaven,
b)
den oppgaven den vil delegere,
og
c)
det kontrollorganet den vil delegere oppgaven til.
Artikkel 6 Personale som foretar offentlig kontroll
Vedkommende myndighet skal sikre at alt personale som foretar offentlig kontroll:
a)
får egnet opplæring innen sitt kompetanseområde, slik at de er i stand
til å gjennomføre sine oppgaver på en kompetent måte og foreta offentlig kontroll på en enhetlig måte. Denne opplæringen skal dekke områdene nevnt i vedlegg
II kapittel I, i den grad det er hensiktsmessig,
b)
holder seg løpende orientert innen sine kompetanseområder og får regelmessig
tilleggsopplæring etter behov,
og
c)
er i stand til å samarbeide på tvers av faggrenser.
Artikkel 7 Innsyn og fortrolighet
1. Vedkommende myndigheter skal sørge for at de utfører sine aktiviteter med en høy grad av innsyn. For dette formål skal relevante opplysninger de
sitter inne med, så snart som mulig gjøres tilgjengelig for allmennheten.
Generelt skal allmennheten ha tilgang til:
a)
opplysninger om vedkommende myndigheters kontrollvirksomhet og virkningene
av den,
og
b)
opplysninger i henhold til artikkel 10 i forordning (EF) nr. 178/2002.
2. Vedkommende myndighet skal treffe tiltak for å sikre at dens personale ikke røper opplysninger som de får kjennskap til ved utøvelsen av de
offentlige kontrolloppgavene, og som er av en slik art at de i behørig begrunnede tilfeller er omfattet av taushetsplikt. Beskyttelsen av
taushetsplikt skal ikke være til hinder for at vedkommende myndigheter kan spre opplysningene nevnt i nr. 1 bokstav b). Bestemmelsene i
europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og
om fri utveksling av slike opplysninger,1 berøres ikke.
3. Under opplysninger som omfattes av taushetsplikt, hører særlig:
-
fortrolighet i forbindelse med forundersøkelser eller pågående rettergang,
-
personopplysninger,
-
de dokumentene som omfattes av et unntak i europaparlaments- og rådsforordning
(EF) nr. 1049/2001 av 30. mai 2001 om offentlig tilgang til Europaparlamentets, Rådets og Kommisjonens dokumenter,2
-
opplysninger som beskyttes av nasjonal lovgivning og Fellesskapets regelverk,
særlig når det gjelder særlig taushetsplikt, fortrolighet ved drøftinger, internasjonale forbindelser og nasjonalt forsvar.
1
EFT L 281 av 23.11.1995, s. 31. Direktivet endret
ved forordning (EF) nr. 1882/2003.
2
EFT L 145 av 31.5.2001, s. 43.
Artikkel 8 Rutiner for kontroll og verifisering
1. Vedkommende myndigheter skal foreta offentlig kontroll i samsvar med dokumenterte rutiner. Disse rutinene skal inneholde opplysninger og
instrukser til personalet som foretar offentlig kontroll, herunder blant annet på områdene nevnt i vedlegg II kapittel II.
2. Medlemsstatene skal sikre at det foreligger rettslige framgangsmåter for å sikre at vedkommende myndigheters personale har tilgang til lokalene
til driftsansvarlige for fôr- og næringsmiddelforetak og til de dokumentene de oppbevarer, slik at de kan utføre sine oppgaver på en korrekt måte.
3. Vedkommende myndigheter skal ha rutiner for å:
a)
verifisere at den offentlige kontrollen de foretar, er effektiv,
og
b)
sikre at det ved behov treffes korrigerende tiltak, og at dokumentene
nevnt i nr. 1, ajourføres på en hensiktsmessig måte.
4. Kommisjonen kan utarbeide retningslinjer for offentlig kontroll etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 62 nr. 2.
Retningslinjene kan særlig inneholde anbefalinger om offentlig kontroll av:
a)
gjennomføringen av HACCP-prinsipper,
b)
styringssystemer som driftsansvarlige for fôr- eller næringsmiddelforetak
anvender med sikte på å oppfylle kravene i fôrvare- eller næringsmiddelregelverket,
c)
fôrvarers og næringsmidlers mikrobiologiske, fysiske og kjemiske
trygghet.
Artikkel 9 Rapporter
1. Vedkommende myndighet skal utarbeide rapporter om de offentlige kontrollene den har foretatt.
2. Disse rapportene skal inneholde en beskrivelse av formålet med de offentlige kontrollene, hvilke kontrollmetoder som er brukt, resultatene av de
offentlige kontrollene, og eventuelt hvilke tiltak den berørte driftsansvarlige skal iverksette.
3. I det minste ved manglende overholdelse skal vedkommende myndighet gi den berørte driftsansvarlige en kopi av rapporten nevnt i nr. 2.
Artikkel 10 Kontrollaktiviteter, -metoder og -teknikker
1. Oppgaver i forbindelse med offentlig kontroll skal generelt utføres ved hjelp av hensiktsmessige kontrollmetoder og -teknikker, for eksempel
overvåking, tilsyn, verifisering, revisjon, inspeksjon, prøvetaking og analyse.
2. Offentlig kontroll av fôrvarer og næringsmidler skal blant annet omfatte følgende aktiviteter:
a)
undersøkelse av de kontrollordningene som driftsansvarlige for fôr-
og næringsmiddelforetak har innført, og resultatene som er oppnådd,
b)
inspeksjon av:
i)
primærproduksjonsanlegg, fôr- og næringsmiddelforetak, herunder
deres omgivelser, lokaler, kontorer, utstyr, anlegg og maskiner, transport, samt fôrvarer og næringsmidler,
ii)
råstoffer, ingredienser, hjelpemidler til foredling og andre produkter
som brukes til tilberedning og produksjon av fôrvarer og næringsmidler,
iii)
halvfabrikata,
iv)
materialer og gjenstander som er beregnet på å komme i kontakt med
næringsmidler,
v)
produkter og metoder for rengjøring og vedlikehold, samt plantevernmidler,
vi)
merking, presentasjon og reklame,
c)
kontroll av de hygieniske forholdene i fôr- og næringsmiddelforetak,
d)
vurdering av rutinene for god framstillingspraksis, god hygienepraksis,
god landbrukspraksis og HACCP, idet det tas hensyn til bruken av retningslinjer utarbeidet i samsvar med Fellesskapets regelverk,
e)
undersøkelse av skriftlig materiale og andre opplysninger som kan være
relevant for vurderingen av om fôrvare- eller næringsmiddelregelverket overholdes,
f)
intervjuer med driftsansvarlige for fôr- og næringsmiddelforetak
og deres personale,
g)
avlesing av verdier på måleinstrumenter hos fôr- og næringsmiddelforetak,
h)
kontroller foretatt med vedkommende myndighets egne instrumenter for
å verifisere målingene foretatt av driftsansvarlige for fôr- og næringsmiddelforetak,
i)
all annen aktivitet som kreves for å sikre at målene i denne forordning
oppnås.
Kapittel III Prøvetaking og analyse
Artikkel 11 Metoder for prøvetaking og analyse
1. De metodene for prøvetaking og analyse som benyttes i forbindelse med offentlig kontroll, skal være i samsvar med relevante
fellesskapsbestemmelser, eller
a)
dersom det ikke finnes slike bestemmelser, med internasjonalt anerkjente
bestemmelser eller protokoller, for eksempel de som Den europeiske standardiseringsorganisasjon (CEN) har godkjent, eller de som er vedtatt i nasjonal
lovgivning,
eller,
b)
dersom ovennevnte ikke finnes, med andre metoder som er egnet for formålet
eller utarbeidet i samsvar med vitenskapelige protokoller.
2. Dersom nr. 1 ikke får anvendelse, kan analysemetodene valideres av ett enkelt laboratorium i samsvar med en internasjonalt godkjent protokoll.
3. Analysemetodene skal i den grad det er mulig, kjennetegnes av de relevante kriteriene oppført i vedlegg III.
4. Følgende gjennomføringstiltak kan treffes etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 62 nr. 3:
a)
prøvetakings- og analysemetoder, herunder bekreftende metoder eller
referansemetoder som skal brukes ved en eventuell tvist,
b)
ytelseskriterier, analyseparametrer, måleusikkerhet og rutiner for
validering av metodene nevnt i bokstav a),
og
c)
bestemmelser om tolkning av resultater.
5. Vedkommende myndigheter skal utarbeide egnede rutiner for å sikre at driftsansvarlige for fôr- og næringsmiddelforetak hvis produkter er gjenstand
for prøvetaking og analyse, får adgang til å be om en utfyllende ekspertuttalelse, uten at dette berører vedkommende myndigheters forpliktelse til
straks å gripe inn i nødssituasjoner.
6. De skal særlig sikre at driftsansvarlige for fôr- og næringsmiddelforetak kan få tilgang til et tilstrekkelig antall prøver for en utfyllende
ekspertuttalelse, med mindre dette er umulig når det dreier seg om lett bedervelige produkter eller svært lave mengder av tilgjengelig substrat.
7. Prøver skal håndteres og merkes på en slik måte at både deres rettslige og deres analytiske gyldighet sikres.
Artikkel 12 Offisielle laboratorier
1. Vedkommende myndighet skal utpeke laboratorier som kan analysere prøver som er tatt ved offentlig kontroll.
2. Vedkommende myndigheter kan imidlertid utpeke bare laboratorier som driver virksomhet og er vurdert og akkreditert i samsvar med følgende
europeiske standarder:
a)
EN ISO/IEC 17025 «Generelle krav til prøvings- og kalibreringslaboratoriers
kompetanse»,
► M6
b)
EN ISO/IEC 17011 «Generelle krav til akkrediteringsorganer som skal
akkreditere samsvarsvurderingsorganer »,
◄ M6
idet det tas hensyn til kriterier for forskjellige prøvingsmetoder fastsatt i Fellesskapets fôrvare- og
næringsmiddelregelverk.
3. Akkrediteringen og vurderingen av prøvingslaboratoriene nevnt i nr. 2, kan gjelde individuelle prøvinger eller grupper av prøvinger.
4. Vedkommende myndighet kan trekke tilbake utpekingen nevnt i nr. 1, når vilkårene nevnt i nr. 2, ikke lenger er oppfylt.
Kapittel IV Krisehåndtering
Artikkel 13 Beredskapsplaner for fôrvarer og næringsmidler
1. Ved gjennomføringen av den generelle planen for krisehåndtering nevnt i artikkel 55 i forordning (EF) nr. 178/2002, skal medlemsstatene utarbeide
beredskapsplaner som fastlegger tiltak som straks skal iverksettes dersom det viser seg at fôrvarer eller næringsmidler utgjør en alvorlig risiko for
mennesker eller dyr, enten direkte eller gjennom miljøet.
2. I disse beredskapsplanene skal det angis:
a)
hvilke forvaltningsmyndigheter som skal trekkes inn,
b)
deres myndighet og ansvar,
og
c)
hvilke kanaler og rutiner som skal brukes til å utveksle opplysninger
mellom de relevante partene.
3. Medlemsstatene skal gjennomgå disse beredskapsplanene etter behov, særlig i lys av endringer i vedkommende myndighets organisasjon og på bakgrunn
av erfaring, herunder erfaring fra simuleringsøvelser.
4. Ved behov kan det vedtas gjennomføringstiltak etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 62 nr. 3. Slike tiltak skal fastsette harmoniserte regler
for beredskapsplaner i den grad som er nødvendig for å sikre at disse planene er forenlige med den generelle planen for krisehåndtering nevnt i
artikkel 55 i forordning (EF) nr. 178/2002. Av tiltakene skal det også framgå hvilken rolle de berørte partene skal ha i utarbeidingen og
gjennomføringen av beredskapsplanene.
Kapittel V Offentlig kontroll av innførsel av fôrvarer og næringsmidler fra tredjestater
Artikkel 14 Offentlig kontroll av fôrvarer og næringsmidler av animalsk opprinnelse
1. Denne forordning berører ikke kravene til veterinærkontroll av fôrvarer og næringsmidler av animalsk opprinnelse fastsatt i direktiv 97/78/EF.
Vedkommende myndighet utpekt i samsvar med direktiv 97/78/EF, skal imidlertid i tillegg etter behov foreta offentlig kontroll for å verifisere at
aspekter ved fôrvare- og næringsmiddelregelverket som ikke er omfattet av nevnte direktiv, overholdes, herunder aspektene nevnt i avdeling VI kapittel
II i denne forordning.
2. De alminnelige reglene i artikkel 18-25 i denne forordning får også anvendelse på offentlig kontroll av alle fôrvarer og næringsmidler, herunder
fôrvarer og næringsmidler av animalsk opprinnelse.
3. Tilfredsstillende resultater ved kontroll av varer:
a)
som er underlagt én av tollprosedyrene nevnt i bokstav b)-f) i
artikkel 4 nr. 16 i forordning (EØF) nr. 2913/92,
eller
b)
som skal håndteres i frisoner eller frilagre som definert i artikkel
4 nr. 15 bokstav b) i forordning (EØF) nr. 2913/92,
skal verken påvirke den plikten som driftsansvarlige for fôr- og næringsmiddelforetak har til å sikre at fôrvarer og næringsmidler overholder
fôrvare- og næringsmiddelregelverket fra det øyeblikket de frigis for fri omsetning, eller hindre at ytterligere kontroll av de aktuelle fôrvarene
eller næringsmidlene blir foretatt.
Artikkel 15 Offentlig kontroll av fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse
1. Vedkommende myndighet skal regelmessig foreta offentlig kontroll av fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse som ikke omfattes av
virkeområdet til direktiv 97/78/EF, og som importeres til territoriene nevnt i vedlegg I. Den skal organisere denne kontrollen på grunnlag av den
flerårige nasjonale kontrollplanen som er utarbeidet i samsvar med artikkel 41-43, og i lys av mulige risikoer. Kontrollen skal omfatte alle aspekter
av fôrvare- og næringsmiddelregelverket.
2. Denne kontrollen skal foretas på et egnet sted, herunder det stedet der varene innføres til ett av territoriene nevnt i vedlegg I, det stedet der
de frigis for fri omsetning, lagre, lokalene til den driftsansvarlige for det fôr- og næringsmiddelforetaket som importerer varene, eller andre ledd i
fôr- og næringsmiddelkjeden.
3. Denne kontrollen kan også foretas på varer:
a)
som er underlagt én av tollprosedyrene nevnt i bokstav b)-f) i
artikkel 4 nr. 16 i forordning (EØF) nr. 2913/92,
eller
b)
som skal innføres i frisoner eller frilagre som definert i artikkel
4 nr. 15 bokstav b) i forordning (EØF) nr. 2913/92.
4. Tilfredsstillende resultater ved kontrollene nevnt i nr. 3, skal verken påvirke den plikten som driftsansvarlige for fôr- og næringsmiddelforetak
har til å sikre at fôrvarer og næringsmidler overholder fôrvare- og næringsmiddelregelverket fra det øyeblikket de frigis for fri omsetning, eller
hindre at ytterligere kontroll av de aktuelle fôrvarene eller næringsmidlene blir foretatt.
5. En oversikt over fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse som på grunnlag av kjente eller nye risikoer skal gjennomgå strengere
offentlig kontroll på det stedet der de innføres til territoriene nevnt i vedlegg I, skal utarbeides og ajourføres etter framgangsmåten fastsatt i
artikkel 62 nr. 3. Hvor ofte denne kontrollen skal foretas og hvilken type kontroll det skal være, skal fastsettes etter samme framgangsmåte.
Gebyrene i forbindelse med denne kontrollen kan også fastsettes etter samme framgangsmåte.
Artikkel 16 Typer av kontroll av fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse
1. Den offentlige kontrollen nevnt i artikkel 15 nr. 1, skal minst omfatte en systematisk dokumentkontroll, en identitetskontroll ved tilfeldige
stikkprøver og eventuelt en fysisk kontroll.
2. Fysiske kontroller skal foretas med en hyppighet som avhenger av:
a)
de risikoene som er knyttet til forskjellige typer av fôrvarer
og næringsmidler,
b)
tidligere erfaringer med hvorvidt tredjestaten, opprinnelsesvirksomheten
og de driftsansvarlige for fôr- og næringsmiddelforetaket som importerer eller eksporterer produktet, har overholdt kravene for det aktuelle produktet,
c)
de kontrollene som den driftsansvarlige for et fôr- eller næringsmiddelforetak
som importerer produktet, har foretatt,
d)
de garantiene som vedkommende myndighet i opprinnelsestredjestaten
har gitt.
3. Medlemsstatene skal sikre at fysisk kontroll foretas under egnede forhold og på et sted med tilgang til hensiktsmessige anlegg for kontroll, slik
at undersøkelsene kan foretas korrekt, at det kan tas et antall prøver som er tilpasset risikohåndteringen, og at fôrvarene og næringsmidlene kan
behandles på en hygienisk måte. Prøvene skal håndteres på en slik måte at både deres rettslige og analytiske gyldighet sikres. Medlemsstatene skal
sikre at utstyr og metoder egner seg for å måle grenseverdiene fastsatt i Fellesskapets regelverk eller i nasjonal lovgivning.
Artikkel 17 Innførselssteder og forhåndsmelding
1. Med henblikk på organiseringen av den offentlige kontrollen nevnt i artikkel 15 nr. 5, skal medlemsstatene:
-
utpeke bestemte innførselssteder på sitt territorium med tilgang til
hensiktsmessige anlegg for kontroll av forskjellige typer fôrvarer og næringsmidler,
og
-
kreve at driftsansvarlige for fôr- og næringsmiddelforetak som
er ansvarlige for forsendelser, på forhånd gir melding om forsendelsenes ankomst og art.
Medlemsstatene kan anvende de samme reglene på andre fôrvarer av ikke-animalsk opprinnelse.
2. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene om de tiltakene de treffer i samsvar med nr. 1.
De skal utforme disse tiltakene på en slik måte at unødvendige handelsforstyrrelser unngås.
Artikkel 18 Tiltak ved mistanke
Ved mistanke om manglende overholdelse, eller dersom det foreligger tvil om forsendelsens identitet eller
faktiske bestemmelsessted, eller om samsvaret mellom forsendelsen og de attesterte garantiene, skal vedkommende myndighet foreta offentlig kontroll
for å bekrefte eller fjerne mistanken eller tvilen. Vedkommende myndighet skal holde den berørte forsendelsen tilbake til den mottar resultatene av
denne offentlige kontrollen.
Artikkel 19 Tiltak etter offentlig kontroll av fôrvarer og næringsmidler fra tredjestater
1. Vedkommende myndighet skal holde fôrvarer eller næringsmidler fra tredjestater som ikke overholder fôrvare- eller næringsmiddelregelverket,
tilbake, og etter at de driftsansvarlige for fôr- eller næringsmiddelforetak som er ansvarlige for forsendelsen, er hørt, skal den treffe følgende
tiltak med hensyn til slike fôrvarer eller næringsmidler:
a)
gjøre vedtak om at slike fôrvarer eller næringsmidler skal tilintetgjøres,
gjennomgå en særlig behandling i samsvar med artikkel 20 eller sendes ut av Fellesskapet i samsvar med artikkel 21. Det kan også treffes andre hensiktsmessige
tiltak, for eksempel bruk av fôrvarer eller næringsmidler til andre formål enn det de opprinnelig var beregnet på,
b)
dersom fôrvarene eller næringsmidlene allerede er omsatt, overvåke
eller om nødvendig gjøre vedtak om å kalle eller trekke dem tilbake før noen av tiltakene nevnt ovenfor, blir truffet,
c)
verifisere at fôrvarer og næringsmidler ikke har skadevirkninger
på menneskers eller dyrs helse, verken direkte eller gjennom miljøet, i forbindelse med eller i påvente av at noen av tiltakene nevnt i bokstav a) og b),
gjennomføres.
2. Dersom imidlertid:
a)
det ved den offentlige kontrollen fastsatt i artikkel 14 og 15, framgår
at en forsendelse er skadelig for menneskers eller dyrs helse eller ikke er trygg, skal vedkommende myndighet holde den aktuelle forsendelsen tilbake til
den er tilintetgjort eller det er truffet andre hensiktsmessige tiltak som er nødvendige for å verne menneskers og dyrs helse,
b)
fôrvarer eller næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse som
det er fastsatt strengere kontroll for i samsvar med artikkel 15 nr. 5, ikke er framlagt for offentlig kontroll, eller ikke er framlagt i samsvar med særlige
krav fastsatt i samsvar med artikkel 17, skal vedkommende myndighet gjøre vedtak om at de straks tilbakekalles og holdes tilbake, og at de deretter enten
tilintetgjøres eller videresendes i samsvar med artikkel 21.
3. Dersom vedkommende myndighet ikke tillater at fôrvarer eller næringsmidler innføres, skal den underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene om
hvilke forhold den har konstatert, og om de berørte produktenes identitet etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 50 nr. 3 i forordning (EF) nr.
178/2002, og skal underrette tollvesenet om sine beslutninger sammen med opplysninger om forsendelsens endelige bestemmelsessted.
4. Beslutninger om forsendelser skal omfattes av klageadgangen nevnt i artikkel 54 nr. 3.
Artikkel 20 Særlig behandling
1. Den særlige behandlingen nevnt i artikkel 19, kan omfatte:
a)
behandling eller foredling for å bringe fôrvarene eller næringsmidlene
i samsvar med kravene i Fellesskapets regelverk, eller i samsvar med kravene i en tredjestat som produktene videresendes til, herunder eventuell dekontaminering,
med unntak av fortynning,
b)
andre relevante former for foredling til andre formål enn til fôr
eller konsum.
2. Vedkommende myndighet skal sikre at den særlige behandlingen skjer i virksomheter under dens eller en annen medlemsstats kontroll, og i samsvar
med vilkårene fastsatt etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 62 nr. 3, eller når slike vilkår ikke foreligger, i samsvar med nasjonale regler.
Artikkel 21 Videresending av forsendelser
1. Vedkommende myndighet skal tillate at forsendelser videresendes bare dersom:
a)
bestemmelsesstedet er avtalt med den driftsansvarlige for fôr-
eller næringsmiddelforetaket som er ansvarlig for forsendelsen, og
b)
den driftsansvarlige for fôr- og næringsmiddelforetaket først
har underrettet vedkommende myndighet i opprinnelsestredjestaten eller bestemmelsestredjestaten, dersom disse er forskjellige, om årsakene til at de aktuelle
fôrvarene eller næringsmidlene ikke kan omsettes i Fellesskapet, og omstendighetene rundt dette,
og
c)
vedkommende myndighet i bestemmelsestredjestaten, dersom bestemmelsestredjestaten
og opprinnelsestredjestaten ikke er den samme, har underrettet vedkommende myndighet om at den er villig til å motta forsendelsen.
2. Med forbehold for de nasjonale reglene som får anvendelse på tidsfristene for å be om en utfyllende ekspertuttalelse, og dersom resultatene av den
offentlige kontrollen ikke er til hinder for dette, skal forsendelsen som en hovedregel videresendes senest 60 dager etter den datoen da vedkommende
myndighet traff beslutning om forsendelsens bestemmelsessted, med mindre det er tatt rettslige skritt. Dersom forsendelsen ikke er videresendt innen
fristen på 60 dager, skal forsendelsen tilintetgjøres, med mindre forsinkelsen er begrunnet.
3. I påvente av at forsendelser videresendes, eller at årsakene til at de er avvist, bekreftes, skal vedkommende myndighet holde forsendelsene
tilbake.
4. Vedkommende myndighet skal underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 50 nr. 3 i forordning (EF)
nr. 178/2002, og skal underrette tollvesenet om sine beslutninger. Vedkommende myndigheter skal i samsvar med avdeling IV samarbeide med sikte på å
treffe ytterligere nødvendige tiltak for å sikre at det ikke er mulig å gjeninnføre de avviste forsendelsene til Fellesskapet.
Artikkel 22 Kostnader
Den driftsansvarlige for fôr- eller næringsmiddelforetak som er ansvarlig for forsendelsen, eller vedkommendes
representant, skal bære vedkommende myndigheters kostnader i forbindelse med aktivitetene nevnt i artikkel 18, 19, 20 og 21.
Artikkel 23 Godkjenning av kontrollen som tredjestater foretar før eksport
1. Særlige kontroller som en tredjestat foretar på fôrvarer og næringsmidler umiddelbart før eksport til Fellesskapet for å verifisere at de
eksporterte produktene oppfyller Fellesskapets krav, kan godkjennes etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 62 nr. 3. Godkjenningen kan gjelde bare
fôrvarer og næringsmidler med opprinnelse i den berørte tredjestaten, og kan gis for ett eller flere produkter.
2. Dersom slik godkjenning er gitt, kan hyppigheten av importkontrollen av fôrvarer eller næringsmidler reduseres. Medlemsstatene skal imidlertid
foreta offentlig kontroll av fôrvarer og næringsmidler som importeres i samsvar med godkjenningen nevnt i nr. 1, for å sikre at den kontrollen som
foretas i tredjestaten før eksport, fortsatt er effektiv.
3. Godkjenningen nevnt i nr. 1, kan gis en tredjestat bare dersom:
a)
det ved en fellesskapsrevisjon er påvist at fôrvarer eller næringsmidler
som er eksportert til Fellesskapet, oppfyller Fellesskapets krav, eller likeverdige krav,
b)
kontrollen som er foretatt i tredjestaten før forsendelse, anses å
være så effektiv og hensiktsmessig at den kan erstatte eller redusere dokumentkontrollen, identitetskontrollen og den fysiske kontrollen som er fastsatt
i Fellesskapets regelverk.
4. I godkjenningen nevnt i nr. 1, skal vedkommende myndighet i tredjestaten som er ansvarlig for å gjennomføre kontrollen før eksport, og eventuelt
de kontrollorganene som nevnte vedkommende myndighet kan delegere visse oppgaver til, angis. Slik delegering kan godkjennes bare dersom den oppfyller
kriteriene i artikkel 5 eller likeverdige vilkår.
5. Vedkommende myndighet og de kontrollorganene som er angitt i godkjenningen, er ansvarlig for kontakten med Fellesskapet.
6. Vedkommende myndighet eller kontrollorganet i tredjestaten skal sørge for offentlig attestering av hver forsendelse som er kontrollert, før den
innføres til ett av territoriene nevnt i vedlegg I. I godkjenningen nevnt i nr. 1, skal det angis en modell for slike sertifikater.
7. Med forbehold for artikkel 50 nr. 3 i forordning (EF) nr. 178/2002, skal medlemsstatene dersom den offentlige importkontrollen som er omfattet av
framgangsmåten nevnt i nr. 2, viser at reglene i vesentlig grad ikke er overholdt, straks underrette Kommisjonen, de andre medlemsstatene og de
berørte driftsansvarlige etter framgangsmåten fastsatt i avdeling IV i denne forordning; medlemsstatene skal øke det antallet forsendelser som
kontrolleres, og skal oppbevare et passende antall prøver under hensiktsmessige lagringsforhold dersom dette er nødvendig for å kunne foreta en
korrekt analytisk undersøkelse av situasjonen.
8. Dersom det blir konstatert at varene i et betydelig antall forsendelser ikke er i samsvar med opplysningene i sertifikatene som vedkommende
myndighet eller kontrollorganet i tredjestaten har utstedt, skal den reduserte hyppigheten nevnt i nr. 2, ikke lenger få anvendelse.
Artikkel 24 Vedkommende myndigheter og tollvesenet
1. Vedkommende myndigheter og tollvesenet skal ha et nært samarbeid om organiseringen av den offentlige kontrollen nevnt i dette kapittel.
2. Når det gjelder forsendelser av fôrvarer og næringsmidler av animalsk opprinnelse, og av fôrvarer og næringsmidler nevnt i artikkel 15 nr. 5, skal
tollvesenet ikke tillate at de innføres til eller behandles i frisoner eller frilagre uten vedkommende myndighets samtykke.
3. Dersom det tas prøver, skal vedkommende myndighet underrette tollvesenet og de berørte driftsansvarlige om dette og angi om varene kan frigis før
resultatene fra analysen av prøvene foreligger, forutsatt at det er sikret at forsendelsen kan spores.
4. Ved frigivelse for fri omsetning skal vedkommende myndigheter og tollvesenet samarbeide i samsvar med kravene fastsatt i artikkel 2-6 i forordning
(EØF) nr. 339/93.
Artikkel 25 Gjennomføringstiltak
1. Tiltak som er nødvendige for å sikre en enhetlig gjennomføring av offentlig kontroll ved innførsel av fôrvarer og næringsmidler, skal fastsettes
etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 62 nr. 3.
2. Det kan særlig fastsettes nærmere regler for:
a)
fôrvarer og næringsmidler som importeres eller underlegges én
av tollprosedyrene nevnt i artikkel 4 nr. 16 bokstav b)-f) i forordning (EØF) nr. 2913/92, eller som skal behandles i frisoner eller frilagre som definert
i artikkel 4 nr. 15 bokstav b) i forordning (EØF) nr. 2913/92,
b)
næringsmidler som er beregnet på besetning og passasjerer på transportmidler
i internasjonal trafikk,
c)
fôrvarer og næringsmidler som fjernbestilles (for eksempel per
post, telefon eller på Internett) og leveres til forbrukeren,
d)
fôrvarer beregnet på kjæledyr eller hester, og næringsmidler som
fraktes av passasjerer og besetning på transportmidler i internasjonal trafikk,
e)
særlige vilkår eller unntak for visse territorier nevnt i artikkel
3 i forordning (EØF) nr. 2913/92, for å ta hensyn til disse territorienes særlige naturgitte begrensninger,
f)
å sikre at vedkommende myndigheter treffer enhetlige beslutninger vedrørende
fôrvarer og næringsmidler fra tredjestater, innenfor rammen av artikkel 19,
g)
forsendelser med opprinnelse i Fellesskapet som sendes tilbake fra
en tredjestat,
h)
dokumenter som skal ledsage forsendelser når det er tatt prøver.
Kapittel VI Finansiering av offentlig kontroll
Artikkel 26 Allment prinsipp
Medlemsstatene skal sikre at det stilles tilstrekkelige økonomiske midler til rådighet til å skaffe til veie
nødvendig personale og andre ressurser til offentlig kontroll ved den finansieringsform som synes hensiktsmessig, herunder ved alminnelig beskatning
eller ved at det innføres gebyrer eller avgifter.
Artikkel 27 Gebyrer eller avgifter
1. Medlemsstatene kan kreve inn gebyrer eller avgifter for å dekke kostnadene i forbindelse med offentlig kontroll.
2. Medlemsstatene skal imidlertid sikre at det innkreves et gebyr i forbindelse med aktivitetene nevnt i vedlegg IV del A og vedlegg V del A.
3. Med forbehold for nr. 4 og 6, skal gebyrer som innkreves i forbindelse med de særlige aktivitetene nevnt i vedlegg IV del A og vedlegg V del A,
ikke være lavere enn minstesatsene angitt i vedlegg IV del B og vedlegg V del B. Når det gjelder aktivitetene nevnt i vedlegg IV del A, kan imidlertid
medlemsstatene i en overgangsperiode fram til 1. januar 2008, fortsatt benytte satsene som for tiden anvendes i henhold til direktiv 85/73/EØF.
Satsene fastsatt i vedlegg IV del B og vedlegg V del B, skal ajourføres minst annethvert år etter framgangsmåten
fastsatt i artikkel 62 nr. 3, særlig for å ta hensyn til inflasjonen.
4. Gebyrer som innkreves i forbindelse med offentlig kontroll i samsvar med nr. 1 eller 2:
a)
skal ikke være høyere enn de kostnadene som ansvarlige vedkommende
myndigheter har med hensyn til kriteriene oppført i vedlegg VI,
og
b)
kan settes til en fast sats på grunnlag av kostnadene som vedkommende
myndigheter har over et gitt tidsrom, eller eventuelt til beløpene fastsatt i vedlegg IV del B eller vedlegg V del B.
5. Når gebyrene fastsettes, skal medlemsstatene ta hensyn til:
a)
hvilken type foretak det dreier seg om, samt relevante risikofaktorer,
b)
interessene til foretak med lav produksjon,
c)
tradisjonelle produksjons-, bearbeidings- og distribusjonsmetoder,
d)
behovene til foretak som ligger i regioner med særlige geografiske
begrensninger.
6. Når offentlig kontroll av en bestemt type fôrvarer, næringsmidler eller aktiviteter, på bakgrunn av fôr- eller næringsmiddelforetakenes
egenkontroll og sporingssystemer og den graden av overholdelse som er konstatert ved de offentlige kontrollene, foretas med redusert hyppighet eller
for å ta hensyn til kriteriene nevnt i nr. 5 bokstav b)-d), kan medlemsstatene fastsette et lavere gebyr for offentlig kontroll enn minstesatsene
nevnt i nr. 4 bokstav b), forutsatt at den berørte medlemsstaten oversender Kommisjonen en rapport der det angis:
a)
den typen fôrvarer, næringsmidler eller aktivitet det dreier seg
om,
b)
de kontrollene som er foretatt i det aktuelle fôr- og næringsmiddelforetaket,
og
c)
den metoden som er brukt til å beregne reduksjonen av gebyret.
7. Dersom vedkommende myndighet foretar flere offentlige kontroller samtidig i én enkelt virksomhet, skal den betrakte disse kontrollene som én
aktivitet og innkreve ett gebyr.
8. Gebyrer i forbindelse med importkontroll skal betales av den driftsansvarlige eller dennes representant til vedkommende myndighet som er ansvarlig
for importkontrollen.
9. Gebyrer skal ikke tilbakebetales, verken direkte eller indirekte, med mindre de er urettmessig innkrevd.
10. Med forbehold for kostnadene som følger av utgiftene nevnt i artikkel 28, kan medlemsstatene ikke kreve inn andre gebyrer enn dem som er nevnt i
denne artikkel, for å gjennomføre denne forordning.
11. Driftsansvarlige eller andre relevante foretak eller deres representanter skal motta kvittering for at de har betalt gebyrene.
12. Medlemsstatene skal offentliggjøre metoden for beregning av gebyrer og oversende den til Kommisjonen. Kommisjonen skal undersøke om gebyrene er
i samsvar med kravene i denne forordning.
Artikkel 28 Kostnader som følge av ytterligere offentlig kontroll
Dersom påvisning av manglende overholdelse fører til offentlige kontroll som er mer omfattende enn vedkommende
myndighets normale kontrollaktiviteter, skal vedkommende myndighet belaste de driftsansvarlige som er ansvarlige for at reglene ikke er overholdt,
eller kan den belaste den driftsansvarlige som eier eller oppbevarer varene på det tidspunktet da den ytterligere offentlige kontrollen blir foretatt,
for de kostnadene som følger av den ytterligere offentlige kontrollen. Normale kontrollaktiviteter er de rutinemessige kontrollaktivitetene som
kreves i henhold til Fellesskapets regelverk eller nasjonal lovgivning, særlig de som er beskrevet i planen fastsatt i artikkel 41. Aktiviteter som
er mer omfattende enn normale kontrollaktiviteter, omfatter prøvetaking og analyse av prøver, samt annen kontroll som kreves for å kontrollere et
problems omfang, for å verifisere hvorvidt det er truffet korrigerende tiltak, eller for å påvise og/eller fastslå manglende overholdelse.
Artikkel 29 Kostnadsnivå
Ved beregning av kostnadsnivået nevnt i artikkel 28, skal det tas hensyn til prinsippene fastsatt i artikkel 27.
Kapittel VII Andre bestemmelser
Artikkel 30 Offentlig attestering
1. Med forbehold for kravene om offentlig attestering som er vedtatt med hensyn til dyrs helse eller velferd, kan det etter framgangsmåten fastsatt i
artikkel 62 nr. 3, vedtas krav om:
a)
de omstendighetene der det kreves offentlig attestering,
b)
sertifikatmodeller,
c)
kvalifikasjonene til det personalet som foretar attesteringen,
d)
de prinsippene som skal overholdes for å sikre pålitelig attestering,
herunder elektronisk attestering,
e)
de framgangsmåtene som skal følges når sertifikater trekkes tilbake
eller erstattes,
f)
forsendelser som deles opp i mindre forsendelser, eller som blandes
med andre forsendelser,
g)
dokumenter som skal ledsage varene når den offentlige kontrollen er
foretatt.
2. Dersom det kreves offentlig attestering, skal det sikres at:
a)
det finnes en forbindelse mellom sertifikatet og forsendelsen,
b)
opplysningene i sertifikatet er nøyaktige og riktige.
3. Dersom det er hensiktsmessig, skal krav om offentlig attestering av fôrvarer og næringsmidler og andre krav om offentlig attestering, kombineres i
en og samme sertifikatmodell.
Artikkel 31 Registrering/godkjenning av fôr- og næringsmiddelforetak
1.
a)
Vedkommende myndigheter skal fastsette framgangsmåter som driftsansvarlige
for fôr- og næringsmiddelforetak skal følge når de søker om registrering av sine foretak i samsvar med forordning (EF) nr. 852/2004, direktiv 95/69/EF
eller med den kommende forordningen om fôrvarehygiene.
b)
De skal utarbeide og ajourføre en liste over driftsansvarlige for fôr-
og næringsmiddelforetak som er registrert. Dersom det allerede finnes en slik liste for andre formål, kan den også brukes for denne forordnings formål.
2.
a)
Vedkommende myndigheter skal fastsette framgangsmåter som driftsansvarlige
for fôr- og næringsmiddelforetak skal følge når de søker om godkjenning av sine foretak i samsvar med forordning (EF) nr. 852/2004, forordning (EF)
nr. 854/2004, direktiv 95/69/EF eller med den kommende forordningen om fôrvarehygiene.
b)
Når vedkommende myndighet mottar en søknad om godkjenning fra en driftsansvarlig
for et fôr- eller næringsmiddelforetak, skal den avlegge et besøk på stedet.
c)
Den skal godkjenne et foretak for de aktuelle aktivitetene bare dersom
den driftsansvarlige for fôr- eller næringsmiddelforetaket har godtgjort at foretaket oppfyller de relevante kravene i fôrvare- eller næringsmiddelregelverket.
d)
Vedkommende myndighet kan gi betinget godkjenning dersom det blir konstatert
at foretaket oppfyller alle krav til infrastruktur og utstyr. Den skal gi fullstendig godkjenning bare dersom det ved en ny offentlig kontroll av foretaket,
foretatt innen tre måneder etter at det ble gitt betinget godkjenning, blir konstatert at foretaket oppfyller de andre relevante kravene i fôrvare-
eller næringsmiddelregelverket. Dersom det er gjort tydelige framskritt, men foretaket likevel ikke oppfyller alle relevante krav, kan vedkommende myndighet
forlenge den betingede godkjenningen. En betinget godkjenning skal imidlertid ikke vare lenger enn i alt seks måneder.
e)
Vedkommende myndighet skal vurdere godkjenningen av foretaket på nytt
når den foretar offentlig kontroll. Dersom vedkommende myndighet konstaterer alvorlige mangler, eller gjentatte ganger må stanse produksjonen ved et foretak,
og den driftsansvarlige for fôr- eller næringsmiddelforetaket ikke klarer å gi tilstrekkelige garantier med hensyn til den framtidige produksjonen,
skal vedkommende myndighet sette i gang prosessen med å trekke tilbake foretakets godkjenning. Vedkommende myndighet kan imidlertid oppheve et foretaks
godkjenning midlertidig dersom den driftsansvarlige for fôr- eller næringsmiddelforetaket kan garantere at manglene vil bli utbedret innen en rimelig
frist.
f)
Vedkommende myndigheter skal føre ajourførte lister over godkjente
foretak og gjøre dem tilgjengelig for de andre medlemsstatene og allmennheten på en måte som kan fastsettes etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 62
nr. 3.
Avdeling III Referanselaboratorier
Artikkel 32 Fellesskapets referanselaboratorier
1. Fellesskapets referanselaboratorier for fôrvarer og næringsmidler nevnt i vedlegg VII, skal ha ansvaret for å:
a)
gi de nasjonale referanselaboratoriene nærmere opplysninger om analysemetoder,
herunder referansemetoder,
b)
samordne de nasjonale referanselaboratorienes anvendelse av metodene
nevnt i bokstav a), særlig ved å organisere sammenlignende prøving, og ved å sikre relevant oppfølging av slik sammenlignende prøving i samsvar med internasjonalt
godkjente protokoller, dersom slike foreligger,
c)
samordne innen sitt kompetanseområde de praktiske tiltakene som kreves
for å anvende nye analysemetoder, og å underrette de nasjonale referanselaboratoriene om de framskrittene som gjøres på dette området,
d)
organisere grunn- og tilleggsutdanningskurs for personalet ved de
nasjonale referanselaboratoriene, og for sakkyndige fra utviklingsland,
e)
yte Kommisjonen vitenskapelig og teknisk bistand, særlig i tilfeller
der medlemsstatene bestrider analyseresultatene,
f)
samarbeide med laboratorier som har ansvar for å analysere fôrvarer
og næringsmidler i tredjestater.
2. Fellesskapets referanselaboratorier i dyrehelsesektoren skal ha ansvaret for å:
a)
samordne de metodene som benyttes i medlemsstatene for å diagnostisere
sykdommer,
b)
bistå aktivt ved diagnostisering av sykdomsutbrudd i medlemsstatene
ved å motta isolater av sykdomsframkallende stoffer til bekreftende diagnostisering, karakterisering og epizootiske undersøkelser,
c)
legge til rette for grunn- og tilleggsutdanningen av sakkyndige innen
laboratoriediagnostisering med sikte på å harmonisere de diagnostiske metodene i hele Fellesskapet,
d)
når det gjelder metoder for å diagnostisere dyresykdommer som hører
under deres kompetanseområde, samarbeide med de kompetente laboratoriene i de tredjestatene der disse sykdommene er utbredt,
e)
organisere grunn- og tilleggsutdanningskurs for personalet ved de
nasjonale referanselaboratoriene, og for sakkyndige fra utviklingsland,
3. Artikkel 12 nr. 2 og 3 får anvendelse på Fellesskapets referanselaboratorier.
4. Fellesskapets referanselaboratorier skal oppfylle følgende vilkår. De skal:
a)
ha personale som har relevante kvalifikasjoner og tilstrekkelig utdanning
innen de diagnose- og analyseteknikkene som benyttes innen deres kompetanseområde,
b)
ha det utstyret og de produktene som kreves for å utføre oppgavene
de er tildelt,
c)
ha en hensiktsmessig administrativ oppbygning,
d)
sikre at deres personale respekterer at visse emner, resultater eller
opplysninger er fortrolige,
e)
ha tilstrekkelig kunnskap om internasjonale standarder og internasjonal
praksis,
f)
dersom hensiktsmessig, ha en ajourført liste over tilgjengelige referansestoffer
og reagenser, og en ajourført liste over produsenter og leverandører av slike stoffer og reagenser,
g)
ta hensyn til forskningsvirksomhet på nasjonalt plan og på fellesskapsplan,
h)
ha utdannet personale tilgjengelig dersom det oppstår nødssituasjoner
i Fellesskapet.
5. Andre referanselaboratorier i Fellesskapet som er relevante for de områdene som er nevnt i artikkel 1, kan tas med i vedlegg VII etter
framgangsmåten fastsatt i artikkel 62 nr. 3. Vedlegg VII kan ajourføres etter samme framgangsmåte.
6. Ytterligere ansvarsområder og oppgaver for Fellesskapets referanselaboratorier kan fastsettes etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 62 nr. 3.
7. Fellesskapets referanselaboratorier kan motta et finansielt bidrag fra Fellesskapet i samsvar med artikkel 28 i rådsvedtak 90/424/EØF av 26. juni
1990 om visse kostnader på det veterinære området.1
8. Fellesskapets referanselaboratorier kan bli underlagt fellesskapskontroll for å verifisere at de oppfyller kravene i denne forordning. Dersom det
ved slik kontroll konstateres at et laboratorium ikke oppfyller de kravene eller ikke gjennomfører de oppgavene de er blitt tildelt, kan det treffes
nødvendige tiltak etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 62 nr. 3.
9. Nr. 1-7 får anvendelse uten at det berører nærmere bestemmelser, særlig kapittel VI i forordning (EF) nr. 999/2001 og artikkel 14 i direktiv
96/23/EF.
1
EFT L 224 av 18.8.1990, s. 19. Vedtaket sist
endret ved forordning (EF) nr. 806/2003.
Artikkel 33 Nasjonale referanselaboratorier
1. Medlemsstatene skal sørge for at det utpekes ett eller flere nasjonale referanselaboratorier for hvert av Fellesskapets referanselaboratorier
nevnt i artikkel 32. En medlemsstat kan utpeke et laboratorium som ligger i en annen medlemsstat eller i en medlemsstat i Det europeiske
frihandelsforbund (EFTA), og ett enkelt laboratorium kan være nasjonalt referanselaboratorium for mer enn én medlemsstat.
2. Disse nasjonale referanselaboratoriene skal:
a)
samarbeide med Fellesskapets referanselaboratorium innen sitt kompetanseområde,
b)
innen sitt kompetanseområde samordne aktivitetene til de offisielle
laboratoriene som har ansvaret for analysen av prøvene i samsvar med artikkel 11,
c)
ved behov organisere sammenlignende prøving mellom de offisielle nasjonale
laboratoriene og sørge for en hensiktsmessig oppfølging av slik sammenlignende prøving,
d)
sørge for at opplysningene fra Fellesskapets referanselaboratorium
formidles til vedkommende myndighet og de offisielle nasjonale laboratoriene,
e)
yte vitenskapelig og teknisk bistand til vedkommende myndighet ved
gjennomføringen av samordnede kontrollplaner vedtatt i samsvar med artikkel 53,
f)
være ansvarlig for å utføre andre særlige oppgaver fastsatt etter framgangsmåten
fastsatt i artikkel 62 nr. 3, uten at det berører ytterligere oppgaver de allerede har på nasjonalt plan.
3. Artikkel 12 nr. 2 og 3 får anvendelse på nasjonale referanselaboratorier.
4. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen, det relevante Fellesskapets referanselaboratorium og de andre medlemsstatene navnet og adressen til
hvert nasjonale referanselaboratorium.
5. Medlemsstater som har mer enn ett nasjonalt referanselaboratorium for hvert Fellesskapets referanselaboratorium, skal sikre at disse laboratoriene
har et nært samarbeid for å sikre en effektiv samordning mellom dem, med andre nasjonale laboratorier og med Fellesskapets referanselaboratorium.
6. Ytterligere ansvarsområder og oppgaver for nasjonale referanselaboratorier kan fastsettes etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 62 nr. 3.
7. Nr. 1-5 får anvendelse uten at det berører nærmere bestemmelser, særlig kapittel VI i forordning (EF) nr. 999/2001 og artikkel 14 i direktiv
96/23/EF.
Avdeling IV Administrativ bistand og samarbeid på områdene fôrvarer og næringsmidler
Artikkel 34 Allmenne prinsipper
1. Dersom resultatet av den offentlige kontrollen av fôrvarer og næringsmidler krever tiltak i mer enn én medlemsstat, skal vedkommende myndigheter i
de berørte medlemsstatene yte hverandre administrativ bistand.
2. Vedkommende myndigheter skal yte administrativ bistand på anmodning, eller på eget initiativ dersom det viser seg nødvendig i løpet av
undersøkelsene. Administrativ bistand kan eventuelt omfatte deltaking i kontroller på stedet som vedkommende myndighet i en annen medlemsstat
foretar.
3. Artikkel 35-40 berører ikke nasjonale regler som får anvendelse på adgang til dokumenter som er gjenstand for eller har tilknytning til
rettergang, eller regler som har til hensikt å verne en fysisk eller juridisk persons forretningsinteresser.
Artikkel 35 Kontaktorganer
1. Hver medlemsstat skal utpeke ett eller flere kontaktorganer som ved behov skal ha kontakt med andre medlemsstaters kontaktorganer.
Kontaktorganenes rolle skal være å bistå med og samordne kommunikasjonen mellom vedkommende myndigheter, særlig oversending og mottak av anmodninger
om bistand.
2. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene om alle relevante opplysninger vedrørende deres utpekte kontaktorganer, og
om eventuelle endringer i disse opplysningene.
3. Med forbehold for nr. 1, skal utpekingen av kontaktorganer ikke være til hinder for at personalet hos vedkommende myndigheter i de forskjellige
medlemsstatene har direkte kontakt med hverandre, utveksler opplysninger eller samarbeider.
4. Vedkommende myndigheter som rådsdirektiv 89/608/EØF av 21. november 1989 om gjensidig bistand mellom medlemsstatenes forvaltningsmyndigheter og om
samarbeid mellom dem og Kommisjonen for å sikre riktig anvendelse av veterinær- og avlsbestemmelsene1 får anvendelse på, skal ved behov ha kontakt med
de myndighetene hvis virksomhet er omfattet av dette avsnitt.
1
EFT L 351 av 2.12.1989, s. 34.
Artikkel 36 Bistand på anmodning
1. Når en vedkommende myndighet har mottatt en begrunnet anmodning, skal den sørge for at anmodende vedkommende myndighet får alle opplysninger og
dokumenter som er nødvendig for at den skal kunne verifisere at fôrvare- og næringsmiddelregelverket som hører inn under dens kompetanseområde, er
overholdt. For dette formål skal vedkommende myndighet som har mottatt anmodningen, sørge for at de administrative undersøkelsene som er nødvendig
for å innhente slike opplysninger og dokumenter, blir foretatt.
2. De opplysningene og dokumentene som det anmodes om i henhold til nr. 1, skal oversendes uten unødig opphold. Det kan sendes originaldokumenter
eller kopier.
3. Etter avtale mellom anmodende myndighet og den myndighet som mottar anmodningen, kan personale utpekt av anmodende myndighet være til stede under
administrative undersøkelser.
Slike undersøkelser skal alltid utføres av personale fra myndigheten som har mottatt anmodningen.
Personale fra anmodende myndighet kan ikke på eget initiativ utøve den undersøkelsesmyndighet som er tildelt
tjenestemenn hos myndigheten som har mottatt anmodningen. De skal imidlertid ha tilgang til de samme lokalene og dokumentene som sistnevnte, men
utelukkende gjennom deres mellommann og i forbindelse med den administrative undersøkelsen som utføres.
4. Personale hos den anmodende myndighet som oppholder seg i en annen medlemsstat i samsvar med nr. 3, skal til enhver tid kunne framvise en
skriftlig fullmakt med opplysninger om identitet og offisiell myndighet.
Artikkel 37 Bistand uten anmodning
1. Når en vedkommende myndighet får kjennskap til manglende overholdelse, og dersom slik manglende overholdelse kan ha innvirkning på en annen
medlemsstat eller andre medlemsstater, skal den sende slike opplysninger til den eller de andre medlemsstatene straks og uten at det er anmodet om det
på forhånd.
2. Medlemsstater som mottar slike opplysninger, skal undersøke saken og underrette medlemsstaten som gav opplysningene, om resultatene av denne
undersøkelsen og hvilke tiltak som eventuelt er truffet.
Artikkel 38 Bistand ved manglende overholdelse
1. Dersom vedkommende myndighet i mottakermedlemsstaten under en offentlig kontroll foretatt på varenes bestemmelsessted eller under transporten av
varene, fastslår at varene ikke overholder fôrvare- eller næringsmiddelregelverket slik at det medfører en risiko for menneskers eller dyrs helse eller
utgjør en alvorlig overtredelse av fôrvare- eller næringsmiddelregelverket, skal den straks kontakte vedkommende myndighet i avsendermedlemsstaten.
2. Vedkommende myndighet i avsendermedlemsstaten skal undersøke saken, treffe alle nødvendige tiltak og underrette vedkommende myndighet i
mottakermedlemsstaten om hvilke undersøkelser og hvilke offentlige kontroller som er foretatt, hvilke beslutninger som er truffet, og begrunnelsene
for disse beslutningene.
3. Dersom vedkommende myndighet i mottakermedlemsstaten har grunn til å tro at slike tiltak ikke er tilstrekkelig, skal de to medlemsstatenes
vedkommende myndigheter sammen finne løsninger for å avhjelpe situasjonen, herunder eventuelt en felles kontroll på stedet foretatt i samsvar med
artikkel 36 nr. 3 og 4. De skal underrette Kommisjonen dersom de ikke blir enige om hensiktsmessige tiltak.
Artikkel 39 Forbindelser med tredjestater
1. Når en vedkommende myndighet mottar opplysninger fra en tredjestat om manglende overholdelse og/eller risiko for menneskers eller dyrs helse, skal
nevnte myndighet sende disse opplysningene videre til vedkommende myndigheter i de andre medlemsstatene dersom den vurderer det slik at de kan være
interessert i disse opplysningene, eller dersom de ber om det. Den skal også oversende slike opplysninger til Kommisjonen dersom de er av interesse
på fellesskapsplan.
2. Dersom tredjestaten har forpliktet seg rettslig til å yte den bistand som kreves for å samle inn bevis for uregelmessigheter i forbindelse med
transaksjoner som er eller synes å være i strid med det relevante fôrvare- og næringsmiddelregelverket, kan opplysninger som innhentes i henhold til
denne forordning, sendes til nevnte tredjestat, med samtykke fra de vedkommende myndigheter som gav opplysningene, i samsvar med de lovbestemmelsene
som gjelder oversending av personopplysninger til tredjestater.
Artikkel 40 Samordnet bistand og oppfølging fra Kommisjonen
1. Kommisjonen skal uten opphold samordne de tiltakene som medlemsstatene har truffet, dersom den på bakgrunn av opplysninger mottatt fra
medlemsstatene eller andre kilder, får kjennskap til aktiviteter som er eller synes å være i strid med fôrvare- eller næringsmiddelregelverket, og er
av særlig interesse på fellesskapsplan, særlig dersom:
a)
slike aktiviteter har eller synes å ha forgreninger i flere medlemsstater,
b)
det ser ut til at lignende aktiviteter er utført i flere medlemsstater,
eller
c)
medlemsstatene ikke blir enige om hensiktsmessige tiltak for å avhjelpe
den manglende overholdelsen.
2. Når offentlig kontroll på bestemmelsesstedet viser gjentatte tilfeller av manglende overholdelse eller at fôrvarer eller næringsmidler utgjør
andre risikoer for mennesker, planter eller dyr, enten direkte eller gjennom miljøet, skal vedkommende myndighet i mottakermedlemsstaten straks
underrette Kommisjonen og vedkommende myndigheter i de andre medlemsstatene om dette.
3. Kommisjonen kan:
a)
i samarbeid med den berørte medlemsstaten sende en inspeksjonsgruppe
for å foreta en offentlig kontroll på stedet,
b)
be om at vedkommende myndighet i avsendermedlemsstaten skjerper den
relevante offentlige kontrollen og rapporterer om hva som er gjort og hvilke tiltak som er truffet.
4. Dersom tiltakene fastsatt i nr. 2 og 3, treffes for å imøtegå gjentatte tilfeller av manglende overholdelse ved et fôr- eller næringsmiddelforetak,
skal vedkommende myndighet pålegge det aktuelle foretaket å betale alle kostnader i forbindelse med disse tiltakene.
Avdeling V Kontrollplaner
Artikkel 41 Flerårige, nasjonale kontrollplaner
For å sikre en effektiv gjennomføring av artikkel 17 nr. 2 i forordning (EF) nr. 178/2002, av bestemmelsene om
dyrs helse og velferd, og av artikkel 45 i denne forordning, skal hver medlemsstat utarbeide en enkelt, integrert, flerårig, nasjonal kontrollplan.
Artikkel 42 Prinsipper for utarbeiding av flerårige, nasjonale kontrollplaner
1. Medlemsstatene skal:
a)
gjennomføre planen nevnt i artikkel 41, første gang senest 1. januar
2007,
og
b)
ajourføre den regelmessig i lys av utviklingen,
og
c)
på anmodning overlevere Kommisjonen den seneste utgaven av planen.
2. Hver flerårige, nasjonale kontrollplan skal inneholde generelle opplysninger om hvordan ordningene for fôrvare- og næringsmiddelkontroll og
kontroll av dyrs helse og velferd er bygd opp og organisert i den berørte medlemsstaten, særlig når det gjelder:
a)
planens strategiske mål og hvordan prioriteringen av kontroller og
tildelingen av ressurser gjenspeiler disse målene,
b)
inndelingen av de aktuelle aktivitetene i risikokategorier,
c)
utpekingen av vedkommende myndigheter og hvilke oppgaver de skal ha
på sentralt, regionalt og lokalt plan, og når det gjelder ressursene som stilles til rådighet for disse myndighetene,
d)
den generelle organiseringen og ledelsen av offentlig kontroll på nasjonalt,
regionalt og lokalt plan, herunder offentlig kontroll i de enkelte foretak,
e)
kontrollordninger som benyttes innen de forskjellige sektorene, og
samordning av de forskjellige tjenestene hos vedkommende myndigheter som er ansvarlig for den offentlige kontrollen i disse sektorene,
f)
eventuell delegering av oppgaver til kontrollorganer,
g)
metoder som sikrer at kriteriene nevnt i artikkel 4 nr. 2, overholdes,
h)
utdanning av personale som foretar offentlig kontroll nevnt i artikkel
6,
i)
de dokumenterte rutinene nevnt i artikkel 8 og 9,
j)
organiseringen og gjennomføringen av beredskapsplaner for nødssituasjoner
i forbindelse med sykdommer som spres med dyr eller næringsmidler, tilfeller av forurensning av fôrvarer og næringsmidler og andre risikoer for menneskehelsen,
k)
organiseringen av samarbeid og gjensidig bistand.
3. De flerårige, nasjonale kontrollplanene kan tilpasses under gjennomføringen. Det kan gjøres endringer i lys av eller for å ta hensyn til faktorer
som:
a)
ny lovgivning,
b)
forekomst av nye sykdommer eller andre helserisikoer,
c)
vesentlige endringer i oppbygningen, ledelsen eller driften av vedkommende
nasjonale myndigheter,
d)
resultatene av medlemsstatenes offentlige kontroll,
e)
resultatene av fellesskapskontroller foretatt i samsvar med artikkel
45,
f)
eventuelle endringer i retningslinjene nevnt i artikkel 43,
g)
vitenskapelige funn,
h)
resultatet av revisjoner foretatt av en tredjestat i en medlemsstat.
Artikkel 43 Retningslinjer for flerårige, nasjonale kontrollplaner
1. De flerårige, nasjonale kontrollplanene nevnt i artikkel 41, skal ta hensyn til de retningslinjene som Kommisjonen skal utarbeide etter
framgangsmåten fastsatt i artikkel 62 nr. 2. Disse retningslinjene skal særlig:
a)
fremme en konsekvent, omfattende og integrert strategi for offentlig
kontroll av fôrvare- og næringsmiddelregelverket og bestemmelsene om dyrs helse og velferd, og skal omfatte alle sektorer og alle ledd i fôr-
og næringsmiddelkjeden, herunder import og innførsel,
b)
identifisere risikobaserte prioriteringer og kriterier for å dele de
aktuelle aktivitetene inn i risikokategorier, samt de mest effektive kontrollrutinene,
c)
identifisere andre prioriteringer og de mest effektive kontrollrutinene,
d)
identifisere de leddene i produksjonen, bearbeidingen og distribusjonen
av fôrvarer og næringsmidler, herunder bruken av fôrvarer, som vil gi de mest pålitelige og veiledende opplysningene om hvorvidt fôrvare-
og næringsmiddelregelverket overholdes,
e)
oppmuntre til at god praksis tas i bruk på alle plan i kontrollordningen,
f)
oppmuntre til at det utarbeides effektive kontroller av sporbarhetssystemer,
g)
gi råd om utvikling av ordninger som kan dokumentere kvaliteten på
og resultatene av kontrolltiltak,
h)
gjenspeile relevante internasjonale organers standarder og anbefalinger
vedrørende organiseringen og driften av offentlige myndigheter,
i)
fastsette kriterier for gjennomføringen av revisjonene nevnt i artikkel
4 nr. 6,
j)
fastsette hvordan de årlige rapportene som kreves i artikkel 44, skal
være oppbygd, og hvilke opplysninger de skal inneholde,
k)
angi de viktigste resultatindikatorene som skal benyttes når de flerårige,
nasjonale kontrollplanene skal vurderes.
2. Ved behov skal retningslinjene tilpasses i lys av analysen av de årlige rapportene som medlemsstatene framlegger i samsvar med artikkel 44, eller
fellesskapskontroll foretatt i samsvar med artikkel 45.
Artikkel 44 Årlige rapporter
1. Ett år etter at de flerårige, nasjonale kontrollplanene er iverksatt, og deretter hvert år, skal medlemsstatene framlegge for Kommisjonen en
rapport som skal inneholde:
a)
alle endringer som er gjort i de flerårige, nasjonale kontrollplanene,
for å ta hensyn til faktorene nevnt i artikkel 42 nr. 3,
b)
resultatene av kontroller og revisjoner foretatt foregående år i samsvar
med bestemmelsene i den flerårige, nasjonale kontrollplanen,
c)
hvilke typer og hvor mange tilfeller av manglende overholdelse som
er konstatert,
d)
tiltak for å sikre at de flerårige, nasjonale kontrollplanene fungerer
effektivt, herunder håndhevingstiltak og resultatene av disse.
2. For å fremme en enhetlig utforming av rapporten, særlig av resultatene av den offentlige kontrollen, skal opplysningene nevnt i nr. 1, ta hensyn
til retningslinjer som Kommisjonen skal utarbeide etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 62 nr. 2.
3. Medlemsstatene skal ferdigstille sine rapporter og oversende dem til Kommisjonen innen seks måneder etter utgangen av det året rapporten
omhandler.
4. I lys av rapportene nevnt i nr. 1, resultatet av fellesskapskontroller foretatt i samsvar med artikkel 45, og alle andre relevante opplysninger,
skal Kommisjonen hvert år utarbeide en rapport om hvordan den offentlige kontrollen i medlemsstatene samlet sett har fungert. Denne rapporten kan
eventuelt inneholde anbefalinger om:
a)
mulige forbedringer av medlemsstatenes ordninger for offentlig kontroll
og revisjon, herunder deres virkeområde, ledelse og gjennomføring,
b)
særlige kontrolltiltak for sektorer eller aktiviteter, uansett om disse
er omfattet av flerårige, nasjonale kontrollplaner eller ikke,
c)
samordnede planer med sikte på å behandle spørsmål som er av særlig
interesse.
5. De flerårige, nasjonale kontrollplanene og tilhørende retningslinjer skal ved behov tilpasses på grunnlag av de konklusjonene og anbefalingene som
Kommisjonens rapport inneholder.
6. Kommisjonen skal framlegge sin rapport for Europaparlamentet og Rådet og gjøre den tilgjengelig for allmennheten.
Avdeling VI Fellesskapsaktiviteter
Kapittel I Fellesskapskontroll
Artikkel 45 Fellesskapskontroll i medlemsstatene
1. Kommisjonens sakkyndige skal foreta alminnelige og særlige revisjoner i medlemsstatene. Kommisjonen kan utnevne sakkyndige fra medlemsstatene som
skal bistå Kommisjonens egne sakkyndige. Alminnelige og særlige revisjoner skal organiseres i samarbeid med medlemsstatenes vedkommende myndigheter.
Revisjonene skal foretas regelmessig. Hovedformålet med revisjonene skal være å verifisere at de offentlige kontrollene som hovedregel gjennomføres i
medlemsstatene i samsvar med de flerårige, nasjonale kontrollplanene nevnt i artikkel 41, og i samsvar med fellesskapsretten. For dette formål, og
for å gjøre det lettere å gjennomføre revisjonene på en effektiv og hensiktsmessig måte, kan Kommisjonen før den foretar slik revisjon, be om at
medlemsstatene så snart som mulig stiller ajourførte eksemplarer av de nasjonale kontrollplanene til rådighet.
2. Særlige revisjoner og inspeksjoner på ett eller flere bestemte områder kan utfylle de alminnelige revisjonene. Disse særlige revisjonene og
inspeksjonene skal særlig medvirke til å:
a)
verifisere gjennomføringen av den flerårige, nasjonale kontrollplanen,
fôrvare- og næringsmiddelregelverket og bestemmelsene om dyrs helse og velferd, og kan eventuelt omfatte inspeksjon på stedet av offentlige myndigheter
og av anlegg i tilknytning til den sektoren som revisjonen gjelder,
b)
verifisere vedkommende myndigheters virksomhet og organisasjon,
c)
undersøke viktige eller tilbakevendende problemer i medlemsstatene,
d)
undersøke nødssituasjoner, nye problemer eller ny utvikling i medlemsstatene.
3. Kommisjonen skal utarbeide en rapport om resultatene av hver kontroll som er foretatt. Denne rapporten skal eventuelt inneholde anbefalinger til
medlemsstatene om hvordan de bedre kan overholde fôrvare- og næringsmiddelregelverket og bestemmelsene om dyrs helse og velferd. Kommisjonen skal
gjøre sine rapporter tilgjengelige for allmennheten. Når det gjelder rapporter om kontroller foretatt i en medlemsstat, skal Kommisjonen framlegge
for den relevante vedkommende myndighet et utkast til rapport for å få kommentarer, ta hensyn til disse kommentarene når den endelige rapporten
utarbeides og offentliggjøre vedkommende myndighets kommentarer sammen med den endelige rapporten.
4. Kommisjonen skal utarbeide et årlig kontrollprogram som den på forhånd oversender til medlemsstatene, og utarbeide en rapport om resultatene av
det. Kommisjonen kan endre programmet for å ta hensyn til utviklingen på områdene fôr- og næringsmiddeltrygghet, dyrehelse, dyrs velferd og
plantehelse.
5. Medlemsstatene skal:
a)
treffe hensiktsmessige tiltak for å følge opp anbefalingene etter fellesskapskontrollene,
b)
gi all nødvendig bistand og skaffe til veie all dokumentasjon og annen
teknisk støtte som Kommisjonens sakkyndige ber om, slik at de kan gjennomføre kontrollene på en effektiv og hensiktsmessig måte,
c)
sikre at Kommisjonens sakkyndige har tilgang til alle lokaler eller
deler av lokaler og til opplysninger, herunder databehandlingssystemer, som er relevante for at de skal kunne utføre sine oppgaver.
6. Nærmere regler om fellesskapskontroll i medlemsstatene kan utarbeides eller endres etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 62 nr. 3.
Artikkel 46 Fellesskapskontroll i tredjestater
1. Kommisjonens sakkyndige kan foreta offentlig kontroll i tredjestater for på grunnlag av opplysningene nevnt i artikkel 47 nr. 1, å verifisere at
lovgivningen og ordningene i tredjestaten overholder eller er likeverdig med Fellesskapets fôrvare- og næringsmiddelregelverk og Fellesskapets
dyrehelsebestemmelser. Kommisjonen kan utnevne sakkyndige fra medlemsstatene til å bistå sine egne sakkyndige. Ved slik offentlig kontroll skal det
særlig tas hensyn til:
a)
tredjestatens lovgivning,
b)
hvordan tredjestatens vedkommende myndigheter er organisert, deres
myndighet og uavhengighet, hvilken kontroll de er underlagt, og hvilken myndighet de har til å håndheve gjeldende lovgivning på en effektiv måte,
c)
utdanning av personale til å foreta offentlig kontroll,
d)
hvilke ressurser, herunder diagnoseverktøy, som vedkommende myndigheter
har til rådighet,
e)
om det finnes dokumenterte kontrollrutiner og kontrollordninger basert
på prioriteringer, og hvordan disse fungerer,
f)
eventuelt situasjonen angående dyrehelse, zoonoser og plantehelse,
samt rutiner for å underrette Kommisjonen og relevante internasjonale organer om utbrudd av dyre- og plantesykdommer,
g)
omfanget og gjennomføringen av offentlig kontroll ved import av dyr,
planter og produkter av disse,
h)
de garantiene som tredjestaten kan gi med hensyn til at fellesskapskrav
eller likeverdige krav overholdes.
2. For at kontrollene i en tredjestat skal kunne gjennomføres på en effektiv og hensiktsmessig måte, kan Kommisjonen før den foretar slik kontroll,
be om at den berørte tredjestaten framlegger opplysningene nevnt i artikkel 47 nr. 1, og eventuelt den skriftlige dokumentasjonen om gjennomføringen
av slike kontroller.
3. Hvor ofte det skal foretas fellesskapskontroll i tredjestatene, skal bestemmes på grunnlag av:
a)
en risikovurdering av produktene som eksporteres til Fellesskapet,
b)
bestemmelsene i Fellesskapets regelverk,
c)
mengden og arten av importen fra den berørte tredjestaten,
d)
resultatene av de kontrollene som Kommisjonens enheter eller andre
inspeksjonsorganer allerede har foretatt,
e)
resultatene av importkontroll og all annen kontroll som vedkommende
myndigheter i medlemsstatene har foretatt,
f)
opplysninger mottatt fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
eller lignende organer,
g)
opplysninger mottatt fra internasjonalt anerkjente organer, for eksempel
Verdens helseorganisasjon (WHO), Codex Alimentarius-kommisjonen og Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE), eller fra andre kilder,
h)
tegn på nye sykdomssituasjoner eller andre omstendigheter som kan føre
til at levende dyr, levende planter, fôrvarer eller næringsmidler som importeres fra en tredjestat, kan utgjøre en helserisiko,
i)
behovet for å undersøke eller reagere på nødssituasjoner i en enkelt
tredjestat.
Kriteriene for å fastslå risikoen med henblikk på risikovurderingen nevnt i bokstav a), skal fastsettes etter
framgangsmåten fastsatt i artikkel 62 nr. 3.
4. Framgangsmåten og de nærmere reglene for kontroll i tredjestater kan fastsettes eller endres etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 62 nr. 3.
De skal særlig omfatte framgangsmåter og nærmere regler for:
a)
kontroll i tredjestater i forbindelse med en bilateral avtale,
b)
kontroll i andre tredjestater.
Etter samme framgangsmåte kan det fastsettes avgifter for ovennevnte kontroll på et gjensidig grunnlag.
5. Dersom det ved en fellesskapskontroll blir konstatert en alvorlig risiko for menneskers eller dyrs helse, skal Kommisjonen umiddelbart treffe alle
nødvendige nødtiltak i samsvar med artikkel 53 i forordning (EF) nr. 178/2002, eller vernebestemmelser i annet relevant fellesskapsregelverk.
6. Kommisjonen skal avlegge en rapport om resultatene av hver fellesskapskontroll som er foretatt. Denne rapporten skal eventuelt inneholde
anbefalinger. Kommisjonen skal gjøre sine rapporter tilgjengelige for allmennheten.
7. Kommisjonen skal på forhånd oversende sitt program for kontroll i tredjestatene til medlemsstatene, og avlegge en rapport om resultatene av det.
Den kan endre programmet for å ta hensyn til utviklingen på områdene fôr- og næringsmiddeltrygghet, dyrehelse og plantehelse.
Kapittel II Importvilkår
Artikkel 47 Alminnelige importvilkår
1. Kommisjonen er ansvarlig for å be tredjestater som har til hensikt å eksportere varer til Fellesskapet, om å legge fram følgende nøyaktige og
ajourførte opplysninger om den generelle organiseringen og ledelsen av ordningene for helsekontroll:
a)
alle helse- eller plantehelsebestemmelser som er vedtatt eller foreslått
på deres territorium,
b)
alle kontroll- og inspeksjonsrutiner, behandling i forbindelse med
produksjon og karantene, plantevernmiddeltoleranse og godkjenningsrutiner for tilsetningsstoffer i næringsmidler på sitt territorium,
c)
rutiner for risikovurdering, faktorer det er tatt hensyn til, samt
fastsettelse av et passende nivå for helse- eller plantehelsevern,
d)
eventuell oppfølging av anbefalingene som er gitt i henhold til kontrollen
nevnt i artikkel 46.
2. Opplysningene nevnt i nr. 1, skal stå i forhold til varenes art og kan ta hensyn til tredjestatens særlige situasjon og struktur, og til den typen
produkter som eksporteres til Fellesskapet. De skal minst omfatte varene som er beregnet på eksport til Fellesskapet.
3. Opplysningene nevnt i nr. 1 og 2, kan også gjelde:
a)
resultatene av nasjonal kontroll av varer som er beregnet på eksport
til Fellesskapet,
b)
viktige endringer som er gjort i de relevante kontrollordningenes oppbygning
og måten de fungerer på, særlig med sikte på å oppfylle krav og anbefalinger fra Fellesskapet.
4. Dersom en tredjestat ikke framlegger slike opplysninger, eller dersom slike opplysninger ikke er tilstrekkelige, kan det fastsettes særlige
importvilkår etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 62 nr. 3, for hvert enkelt tilfelle og på strengt midlertidig grunnlag etter samråd med den
berørte tredjestaten.
5. Retningslinjer som angir hvordan opplysningene nevnt i nr. 1, 2 og 3 skal utarbeides og framlegges for Kommisjonen, samt overgangstiltak som gir
tredjestatene tid til å utarbeide disse opplysningene, skal fastsettes etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 62 nr. 2.
Artikkel 48 Særlige importvilkår
1. I det omfang vilkårene og de nærmere framgangsmåtene som skal overholdes ved import av varer fra tredjestater eller regioner i disse, ikke er
fastsatt i Fellesskapets regelverk, særlig i forordning (EF) nr. 854/2004, skal de om nødvendig fastsettes etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 62
nr. 3.
2. Vilkårene og de nærmere framgangsmåtene nevnt i nr. 1, kan omfatte:
a)
utarbeiding av en liste over tredjestater som særlige produkter kan
importeres fra til ett av territoriene nevnt i vedlegg I,
b)
utarbeiding av modeller for sertifikater som skal ledsage forsendelser,
c)
særlige importvilkår, avhengig av type produkt eller dyr og de risikoene
som kan være forbundet med disse.
3. Tredjestater skal være oppført på listene nevnt i nr. 2 bokstav a), bare dersom deres vedkommende myndigheter gir tilstrekkelige garantier for at
Fellesskapets fôrvare- og næringsmiddelregelverk og dyrehelsebestemmelser eller likeverdige bestemmelser overholdes.
4. Når listene utarbeides eller ajourføres, skal det særlig tas hensyn til følgende kriterier:
a)
tredjestatens lovgivning innen den aktuelle sektoren,
b)
hvordan vedkommende myndighet i tredjestaten og dens kontrollenheter
er bygd opp og organisert, samt hvilken myndighet de har, og hvilke garantier som kan gis om gjennomføringen av den aktuelle lovgivningen,
c)
om det finnes tilstrekkelig offentlig kontroll,
d)
hvor regelmessig og hvor hurtig tredjestaten gir opplysninger om forekomsten
av farer i forbindelse med fôrvarer og næringsmidler og i forbindelse med levende dyr,
e)
de garantiene en tredjestat gir om at:
i)
de vilkårene som gjelder for de virksomhetene som fôrvarer og næringsmidler
kan importeres til Fellesskapet fra, overholder eller er likeverdig med kravene i Fellesskapets fôrvare- og næringsmiddelregelverk,
ii)
en liste over slike virksomheter blir utarbeidet og ajourført,
iii)
listen over virksomheter og ajourførte versjoner av den oversendes
Kommisjonen så raskt som mulig,
iv)
virksomhetene kontrolleres regelmessig og effektivt av tredjestatens
vedkommende myndighet.
5. Når de særlige importvilkårene nevnt i nr. 2 bokstav c) vedtas, skal det tas hensyn til opplysninger som de berørte tredjestatene har framlagt, og
ved behov, resultatene av fellesskapskontroll foretatt i slike tredjestater. Det kan fastsettes særlige importvilkår for ett enkelt produkt eller for
en gruppe produkter. De kan få anvendelse på én enkelt tredjestat, på regioner i en tredjestat, eller på en gruppe av tredjestater.
Artikkel 49 Likeverdighet
1. Etter at en avtale om likeverdighet eller en tilfredsstillende revisjon er gjennomført, kan det treffes en beslutning etter framgangsmåten
fastsatt i artikkel 62 nr. 3, som anerkjenner at tiltak som tredjestater eller regioner i tredjestater anvender på visse områder, gir garantier som er
likeverdige med dem som benyttes i Fellesskapet, dersom tredjestatene framlegger objektivt bevis for dette.
2. Beslutningen nevnt i nr. 1, skal inneholde de vilkårene som er retningsgivende ved import fra nevnte tredjestat eller region i en tredjestat.
Vilkårene kan omfatte:
a)
hvilken type sertifikat som skal ledsage produktene, og sertifikatets
innhold,
b)
særlige krav som får anvendelse på import til Fellesskapet,
c)
om nødvendig, framgangsmåter for å utarbeide og endre lister over regioner
eller virksomheter som import er tillatt fra.
3. Beslutningen nevnt i nr. 1, skal etter den samme framgangsmåten straks oppheves dersom noen av vilkårene for å anerkjenne likeverdighet fastsatt
på det tidspunktet da beslutningen ble truffet, ikke lenger er oppfylt.
Artikkel 50 Støtte til utviklingsland
1. Etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 62 nr. 3, kan følgende tiltak vedtas og opprettholdes så lenge de har en påviselig virkning når det
gjelder å sikre at utviklingsland klarer å overholde bestemmelsene i denne forordning:
a)
en gradvis innføring av kravene nevnt i artikkel 47 og 48, for produkter
som eksporteres til Fellesskapet. Framskritt med hensyn til å oppfylle disse kravene, skal evalueres og tas hensyn til når det skal fastsettes om det
er behov for særlige tidsbegrensede unntak, helt eller delvis, fra kravene. Ved den gradvise innføringen skal det også tas hensyn til framdriften i oppbyggingen
av den institusjonelle kapasiteten nevnt i nr. 2,
b)
hjelp med å gi opplysningene nevnt i artikkel 47, om nødvendig fra
sakkyndige i Fellesskapet,
c)
fremme felles prosjekter mellom utviklingsland og medlemsstatene,
d)
utarbeide retningslinjer for å bistå utviklingsland i å organisere
offentlig kontroll av produkter som eksporteres til Fellesskapet,
e)
sende sakkyndige fra Fellesskapet til utviklingsland i den hensikt
å bistå i organiseringen av offentlig kontroll,
f)
la kontrollpersonale fra utviklingsland delta på kursene nevnt i artikkel
51.
2. I forbindelse med Fellesskapets politikk for utviklingssamarbeid skal Kommisjonen fremme støtte til utviklingsland når det gjelder fôr- og
næringsmiddeltrygghet generelt og overholdelse av standarder for fôrvarer og næringsmidler spesielt, med sikte på å bygge opp den institusjonelle
kapasiteten som kreves for å oppfylle kravene nevnt i artikkel 5, 12, 47 og 48.
Kapittel III Utdanning av kontrollpersonale
Artikkel 51 Utdanning av kontrollpersonale
1. Kommisjonen kan tilrettelegge kurs for det personalet hos medlemsstatenes vedkommende myndigheter som er ansvarlig for den offentlige kontrollen
nevnt i denne forordning. Formålet med disse kursene er å utvikle en harmonisert metode for offentlig kontroll i medlemsstatene. De kan særlig
omfatte undervisning i følgende:
a)
Fellesskapets fôrvare- og næringsmiddelregelverk og bestemmelsene
om dyrs helse og velferd,
b)
kontrollmetoder og -teknikker, for eksempel revisjon av ordninger
som driftsansvarlige utformer med sikte på å overholde fôrvare- og næringsmiddelregelverket og bestemmelsene om dyrs helse og velferd,
c)
kontroll som skal foretas på varer som importeres til Fellesskapet,
d)
metoder og teknikker for produksjon, foredling og markedsføring av
fôrvarer og næringsmidler.
2. Kursene nevnt i nr. 1, kan være åpne for deltakere fra tredjestater, særlig fra utviklingsland.
3. Nærmere regler for tilretteleggingen av kurs kan fastsettes etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 62 nr. 3.
Kapittel IV Andre aktiviteter i fellesskapet
Artikkel 52 Tredjestaters kontroll i medlemsstatene
1. Kommisjonens sakkyndige kan på anmodning fra og i samarbeid med medlemsstatenes vedkommende myndigheter, bistå medlemsstatene ved kontroller som
foretas av tredjestater.
2. I slike tilfeller skal de medlemsstatene på hvis territorium en tredjestat skal foreta en kontroll, underrette Kommisjonen om planlegging, omfang,
dokumentasjon og alle andre relevante opplysninger, slik at Kommisjonen kan delta effektivt i kontrollen.
3. Kommisjonens bistand skal særlig ha til formål å:
a)
klargjøre Fellesskapets fôrvare- og næringsmiddelregelverk og
bestemmelsene om dyrs helse og velferd,
b)
formidle opplysninger og data som foreligger på fellesskapsplan som
kan være til nytte ved den kontrollen som tredjestaten foretar,
c)
sørge for at tredjestatenes kontroller foretas på en enhetlig måte.
Artikkel 53 Samordnede kontrollplaner
Kommisjonen kan anbefale samordnede planer etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 62 nr. 2. Disse planene
skal:
a)
tilrettelegges årlig i samsvar med et program,
og
b)
når det anses som nødvendig, tilrettelegges på ad hoc-basis, særlig
med sikte på å bestemme prevalensen av farer i forbindelse med fôrvarer, næringsmidler eller dyr.
Avdeling VII Håndhevingstiltak
Kapittel I Nasjonale håndhevingstiltak
Artikkel 54 Tiltak ved manglende overholdelse
1. Når vedkommende myndighet konstaterer manglende overholdelse, skal den treffe tiltak for å sikre at den driftsansvarlige avhjelper situasjonen.
Når vedkommende myndighet skal beslutte hvilke tiltak som skal treffes, skal den ta hensyn til typen av manglende overholdelse, og om vedkommende
driftsansvarlige tidligere har gjort seg skyldig i manglende overholdelse.
2. Slike tiltak skal, der det er hensiktsmessig, omfatte følgende:
a)
pålegg om sanitære tiltak eller andre tiltak som anses som nødvendig
for å garantere at fôrvarer eller næringsmidler er trygge, eller at fôrvare- eller næringsmiddelregelverket og bestemmelsene om dyrs helse og
velferd overholdes,
b)
begrensning i eller forbud mot omsetning, import eller eksport av fôrvarer,
næringsmidler eller dyr,
c)
overvåke, og om nødvendig gjøre vedtak om at fôrvarer eller næringsmidler
kalles tilbake, trekkes tilbake og/eller tilintetgjøres,
d)
tillate at fôrvarer eller næringsmidler brukes til andre formål
enn dem de opprinnelig var beregnet på,
e)
midlertidig innstille driften ved eller stenge hele eller deler av
det aktuelle foretaket i et rimelig tidsrom,
f)
tilbakekalle virksomhetens godkjenning midlertidig eller permanent,
g)
tiltakene nevnt i artikkel 19 om forsendelser fra tredjestater,
h)
alle andre tiltak som vedkommende myndighet anser som nødvendig.
3. Vedkommende myndighet skal gi den berørte driftsansvarlige eller en representant:
a)
skriftlig underretning om sin beslutning vedrørende de tiltakene som
skal treffes i samsvar med nr. 1, og begrunnelsene for beslutningen,
og
b)
opplysninger om retten til å påklage slike beslutninger, og om den
framgangsmåten og de tidsfristene som gjelder for dette.
4. Vedkommende myndighet skal eventuelt også underrette vedkommende myndighet i avsendermedlemsstaten om sin beslutning.
5. Alle kostnader som er påløpt i henhold til denne artikkel, skal bæres av den driftsansvarlige for fôr- og næringsmiddelforetaket.
Artikkel 55 Sanksjoner
1. Medlemsstatene skal fastsette bestemmelser om sanksjoner som skal gjelde ved overtredelser av fôrvare- og næringsmiddelregelverket og andre
fellesskapsbestemmelser som gjelder vern av dyrs helse og velferd, og skal treffe alle tiltak som er nødvendige for å sikre at de blir gjennomført.
De fastsatte sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.
2. Medlemsstatene skal så raskt som mulig underrette Kommisjonen om hvilke bestemmelser som skal gjelde ved overtredelser av fôrvare- og
næringsmiddelregelverket, og om eventuelle senere endringer.
Kapittel II Fellesskapets håndhevingstiltak
Artikkel 56 Vernetiltak
1. Det skal treffes tiltak etter framgangsmåtene fastsatt i artikkel 53 i forordning (EF) nr. 178/2002, dersom:
a)
Kommisjonen har bevis for alvorlig svikt i en medlemsstats kontrollordninger,
og
b)
en slik svikt kan utgjøre en mulig og omfattende risiko for menneskers
helse eller dyrs helse eller velferd, enten direkte eller gjennom miljøet.
2. Slike tiltak skal vedtas bare dersom:
a)
det ved fellesskapskontroll er påvist og rapportert om manglende overholdelse
av Fellesskapets regelverk,
og
b)
den berørte medlemsstaten ikke har ordnet opp i forholdene etter anmodning
fra Kommisjonen og innen den fristen Kommisjonen har satt.
Avdeling VIII Tilpasning av fellesskapets regelverk
Artikkel 57 Endring av direktiv 96/23/EF
I direktiv 96/23/EF gjøres følgende endringer:
1)
I artikkel 14 skal nr. 2 lyde:
« 2. Fellesskapets referanselaboratorier er dem som er nevnt i den relevante delen av vedlegg
VII til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av 29. april 2004 om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket
samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes.*
---------
*
EUT L 165 av 30.4.2004, s. 1. »
2)
I artikkel 30 erstattes den delen av nr. 1 som begynner med « Dersom
det ved slik tilleggskontroll påvises... » og slutter med « . ..eller brukes til andre formål tillatt i Fellesskapets regelverk, uten godtgjøring eller
kompensasjon », med:
« Dersom det ved kontroll påvises forekomst av ikke-tillatte stoffer eller produkter, eller
dersom grenseverdiene er overskredet, får bestemmelsene i artikkel 19-22 i forordning (EF) nr. 882/2004 anvendelse. »
3)
Vedlegg V oppheves.
Artikkel 58 Endring av direktiv 97/78/EF
I direktiv 97/78/EF gjøres følgende endringer:
1)
Artikkel 1 skal lyde:
« Medlemsstatene skal i samsvar med bestemmelsene i dette direktiv og i europaparlaments- og
rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av 29. april 2004 om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om
dyrs helse og velferd overholdes* foreta veterinærkontroller av produkter fra tredjestater som innføres til ett av territoriene oppført på
listen i vedlegg I.
---------
*
EUT L 165 av 30.4.2004, s. 1. »
2)
I artikkel 2 nr. 2 skal bokstav a) lyde:
« a) « produkter »: produkter av animalsk opprinnelse nevnt i direktiv 89/662/EØF og direktiv
90/425/EØF, i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. ;1774/2002 av 3. oktober 2002 om hygieneregler for animalske biprodukter som ikke er beregnet
på konsum,* i rådsdirektiv 2002/99/EF av 16. desember 2002 om fastsettelse av dyrehelseregler for produksjon, bearbeiding, distribusjon og
import av produkter av animalsk opprinnelse til konsum,** og i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 av 29. april 2004 om
fastsettelse av særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum;*** det omfatter
også planteproduktene nevnt i artikkel 19,
---------
*
EFT L 273 av 10.10.2002, s. 1. Forordningen sist
endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 808/2003 (EUT L 117 av 13.5.2003, s. 1).
**
EFT L 18 av 23.1.2003, s. 11.
***
EUT L 139 av 30.4.2004. »
3)
I artikkel 7 nr. 3 erstattes «inspeksjonsavgiftene fastsatt i rådsdirektiv
85/73/EØF av 29. januar 1985 om finansiering av veterinærinspeksjoner og veterinærkontroller nevnt i direktiv 89/662/EØF, direktiv 90/425/EØF, direktiv
90/675/EØF og direktiv 91/496/EØF (endret og konsolidert) » med:
« inspeksjonsgebyrene fastsatt i forordning (EF) nr. 882/2004 ».
4)
I artikkel 10 nr. 1 bokstav b) utgår følgende: «eller når det gjelder
virksomheter godkjent i samsvar med rådsvedtak 95/408/EF av 22. juni 1995 om dei nærmare reglane for å utarbeide, i ein overgangsperiode, mellombels lister
over verksemder i tredjestatar som medlemsstatane kan importere visse produkt av animalsk opphav, fiskerivarer og levande toskala blautdyr frå, fra en
virksomhet som har gjennomgått enten fellesskapskontroll eller nasjonal kontroll. »
5)
Artikkel 12 nr. 9 oppheves.
6)
Artikkel 15 nr. 5 oppheves.
7)
I artikkel 16 skal nytt nr. 4 lyde:
«4. Nærmere regler for innførsel av produkter av animalsk opprinnelse som er beregnet på besetning
og passasjerer på transportmidler i internasjonal trafikk, og for produkter av animalsk opprinnelse som fjernbestilles (for eksempel per post, telefon
eller på Internett) og leveres til forbrukeren, skal fastsettes i samsvar med artikkel 25 i forordning (EF) nr. 882/2004. »
8)
Artikkel 21 oppheves.
9)
Artikkel 23 oppheves.
10)
I artikkel 24 nr. 1 annet strekpunkt erstattes «i samsvar med artikkel
17 nr. 2 bokstav a) og b)» med «i samsvar med artikkel 17».
Artikkel 59 Endring av direktiv 2000/29/EF
I direktiv 2000/29/EF skal ny artikkel 27a lyde:
«Artikkel 27a
I dette direktiv, og med forbehold for direktivets artikkel
21, får artikkel 41-46 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av 29. april 2004 om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare-
og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes* eventuelt anvendelse.
---------
*
EUT L 165 av 30.4.2004, s. 1. »
Artikkel 60 Endring av forordning (EF) nr. 854/2004
I forordning (EF) nr. 854/2004 gjøres følgende endringer:
1)
I artikkel 1 skal nytt nr. 1a lyde:
«1a.
Denne forordning får anvendelse i tillegg til europaparlaments-
og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av 29. april 2004 om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene
om dyrs helse og velferd overholdes.*
---------
*
EUT L 165 av 30.4.2004, s. 1.»
2)
I artikkel 2:
a)
oppheves bokstav a), b), d) og e) i nr. 1,
og
b)
skal ny bokstav ba) i nr. 2 lyde:
« ba)
forordning (EF) nr. 882/2004. »
3)
I artikkel 3:
a)
skal nr. 1 lyde:
« 1.
Vedkommende myndigheter skal godkjenne virksomheter på det tidspunktet
og på den måten som er angitt i artikkel 31 nr. 2 i forordning (EF) nr. 882/2004, »
og
b)
oppheves nr. 4 bokstav a) og b) og nr. 6.
4)
Artikkel 9 oppheves.
5)
Artikkel 10 skal lyde:
«Artikkel 10
For å sikre en enhetlig anvendelse av prinsippene og vilkårene
fastsatt i artikkel 11 i forordning (EF) nr. 178/2002 og avdeling VI kapittel II i forordning (EF) nr. 882/2004, får framgangsmåtene fastsatt i dette kapittel,
anvendelse.»
6)
I artikkel 11:
a)
skal nr. 2 lyde:
« 2.
En tredjestat skal oppføres på slike lister bare dersom det i denne
staten har vært foretatt en fellesskapskontroll som viser at vedkommende myndighet gir tilstrekkelige garantier som angitt i artikkel 48 nr. 3 i forordning
(EF) nr. 882/2004. En tredjestat kan imidlertid oppføres på slike lister uten at det har vært foretatt fellesskapskontroll der, dersom:
a)
risikoen fastsatt i samsvar med artikkel 46 nr. 3 bokstav a) i forordning
(EF) nr. 882/2004, ikke berettiger det,
og
b)
det fastslås, når det besluttes å føre en bestemt tredjestat opp på
en liste i samsvar med nr. 1, at andre opplysninger viser at vedkommende myndighet gir de nødvendige garantiene. »
b)
erstattes innledningen i nr. 4 med følgende:
« 4.
Når listene utarbeides eller ajourføres, skal det særlig tas hensyn
til kriteriene oppført i artikkel 46 og artikkel 48 nr. 3 i forordning (EF) nr. 882/2004. Det skal også tas hensyn til: »
og
c)
oppheves bokstav b)-h) i nr. 4.
7)
I artikkel 14 nr. 2 skal bokstav b) lyde:
«b)
alle særlige importvilkår fastsatt i samsvar med artikkel 48 i
forordning (EF) nr. 882/2004.»
8)
I artikkel 18 oppheves nr. 17-20.
Artikkel 61 Oppheving av fellesskapsrettsakter
1. Direktiv 70/373/EØF, direktiv 85/591/EØF, direktiv 89/397/EØF, direktiv 93/99/EØF og direktiv 95/53/EF, og vedtak 93/383/EØF, vedtak 98/728/EF og
vedtak 1999/313/EF oppheves med virkning fra 1. januar 2006. Direktiv 85/73/EØF oppheves med virkning fra 1. januar 2008.
2. Gjennomføringsregler som er vedtatt på grunnlag av disse rettsaktene, særlig dem som er nevnt i vedlegg VIII, skal imidlertid fortsatt gjelde
under forutsetning av at de ikke er i strid med denne forordning, i påvente av at det vedtas nødvendige bestemmelser på grunnlag av denne forordning.
3. Henvisninger til de opphevede rettsaktene skal forstås som henvisninger til denne forordning.
Avdeling IX Alminnelige bestemmelser
Artikkel 62 Komitéframgangsmåte
1. Kommisjonen skal bistås av Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, nedsatt ved artikkel 58 i forordning (EF) nr. 178/2002, eller
når det gjelder spørsmål som i hovedsak dreier seg om plantehelse, av Den faste komité for plantehelse, nedsatt ved rådsvedtak 76/894/EØF.1
2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 3 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i
beslutningens artikkel 8.
3. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i
beslutningens artikkel 8.
Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF, skal være tre måneder.
4. Komiteen fastsetter sin forretningsorden.
1
EFT L 340 av 9.12.1976, s. 25.
Artikkel 63 Gjennomføringstiltak og overgangstiltak
1. Gjennomføringstiltak og overgangstiltak som er nødvendige for å sikre en enhetlig anvendelse av denne forordning, kan fastsettes etter
framgangsmåten fastsatt i artikkel 62 nr. 3.
Dette gjelder særlig:
a)
delegering av kontrolloppgaver til kontrollorganene nevnt i artikkel
5, dersom disse kontrollorganene allerede var i virksomhet før denne forordnings ikrafttredelse,
b)
alle endringer i forbindelse med standardene nevnt i artikkel 12 nr.
2,
c)
den manglende overholdelsen nevnt i artikkel 28, og som medfører kostnader
i forbindelse med ytterligere offentlig kontroll,
d)
kostnader påløpt i henhold til artikkel 54,
e)
regler om mikrobiologisk, fysisk og/eller kjemisk analyse ved offentlig
kontroll, særlig ved mistanke om risiko, herunder tilsyn med tryggheten til produkter importert fra tredjestater,
f)
fastlegging av hvilke fôrvarer som skal anses som fôrvarer
av animalsk opprinnelse i denne forordning.
2. For å ta hensyn til den særlige karakteren til forordning (EØF) nr. 2092/91, forordning (EØF) nr. 2081/92 og forordning (EØF) nr. 2082/92, kan det
i særlige bestemmelser som skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 62 nr. 3, fastsettes nødvendige unntak fra og tilpasninger til
bestemmelsene fastsatt i denne forordning.
Artikkel 64 Endring av vedlegg og henvisninger til europeiske standarder
Etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 62 nr. 3:
1)
kan vedleggene til denne forordning ajourføres, unntatt vedlegg I,
vedlegg IV og vedlegg V, uten at det berører artikkel 27 nr. 3, særlig for å ta hensyn til administrative endringer og vitenskapelige og/eller teknologiske
framskritt,
2)
kan henvisningene til europeiske standarder nevnt i denne forordning,
ajourføres dersom CEN endrer disse henvisningene.
Artikkel 65 Rapport til Europaparlamentet og Rådet
1. Kommisjonen skal innen 20. mai 2007 framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet.
2. Rapporten skal særlig inneholde en gjennomgåelse av erfaringene fra gjennomføringen av denne forordning, og særlig behandle følgende saker:
a)
foreta en ny evaluering av virkeområdet når det gjelder dyrs helse
og velferd,
b)
sikre at andre sektorer bidrar til å finansiere den offentlige kontrollen
ved å utvide listen over aktiviteter nevnt i vedlegg IV del A og vedlegg V del A, idet det særlig tas hensyn til virkningen av Fellesskapets regelverk
for fôrvare- og næringsmiddelhygiene etter at det er vedtatt,
c)
fastsette ajourførte minstesatser for gebyrer nevnt i vedlegg IV del
B og vedlegg V del B, idet det tas hensyn til særlige risikofaktorer.
3. Kommisjonens rapport skal eventuelt ledsages av relevante forslag.
Artikkel 66 Finansiell støtte fra Fellesskapet
1. De bevilgningene som kreves for:
a)
reise- og oppholdsutgiftene som medlemsstatenes sakkyndige pådrar
seg som følge av at Kommisjonen utnevner dem til å bistå sine sakkyndige som fastsatt i artikkel 45 nr. 1 og artikkel 46 nr. 1,
b)
opplæringen av kontrollpersonale fastsatt i artikkel 51,
c)
finansieringen av andre tiltak som er nødvendige for å sikre gjennomføringen
av denne forordning,
skal hvert år godkjennes innenfor rammen av budsjettbehandlingen.
2. Tiltakene nevnt i nr. 1 bokstav c), skal særlig omfatte tilrettelegging av konferanser, opprettelse av databaser, offentliggjøring av
opplysninger, tilrettelegging av undersøkelser og tilrettelegging av møter for å forberede møtene i Den faste komité for næringsmiddelkjeden og
dyrehelsen.
3. Fellesskapet kan gi teknisk støtte og et finansielt bidrag til organiseringen av aktivitetene nevnt i artikkel 50, innenfor rammen av de
menneskelige ressursene og de økonomiske midlene Kommisjonen har til rådighet.
Avdeling X Sluttbestemmelser
Artikkel 67 Ikrafttredelse
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 1. januar 2006.
Artikkel 27 og 28 får imidlertid anvendelse fra 1. januar 2007.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Strasbourg, 29. april 2004.
For Europaparlamentet
For Rådet
P. COX
M. McDOWELL
President
Formann
Vedlegg I Territorier nevnt i artikkel 2 nr. 15
► M4
1.
Territoriet til Kongeriket Belgia
2.
Territoriet til Republikken Bulgaria
3.
Territoriet til Republikken Tsjekkia
4.
Territoriet til Kongeriket Danmark med unntak av Færøyene og Grønland
5.
Territoriet til Forbundsrepublikken Tyskland
6.
Territoriet til Estland
7.
Territoriet til Irland
8.
Territoriet til Republikken Hellas
9.
Territoriet til Kongeriket Spania med unntak av Ceuta og Melilla
10.
Territoriet til Republikken Frankrike
11.
Territoriet til Republikken Italia
12.
Territoriet til Republikken Kypros
13.
Territoriet til Republikken Latvia
14.
Territoriet til Republikken Litauen
15.
Territoriet til Storhertugdømmet Luxembourg
16.
Territoriet til Ungarn
17.
Territoriet til Republikken Malta
18.
Kongeriket Nederlands territorium i Europa
19.
Territoriet til Republikken Østerrike
20.
Territoriet til Republikken Polen
21.
Territoriet til Republikken Portugal
22.
Territoriet til Romania
23.
Territoriet til Republikken Slovenia
24.
Territoriet til Republikken Slovakia
25.
Territoriet til Republikken Finland
26.
Territoriet til Kongeriket Sverige
27.
Territoriet til Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland.
◄ M4
Vedlegg II Vedkommende myndigheter
Kapittel I: Emner i opplæringen av personale som foretar offentlig kontroll
1.
Forskjellige kontrollmetoder, for eksempel revisjon, prøvetaking og
inspeksjon.
2.
Kontrollrutiner.
3.
Fôrvare- og næringsmiddelregelverk.
4.
De forskjellige leddene i produksjonen, bearbeidingen og distribusjonen,
og de mulige risikoene for menneskers helse, og eventuelt for dyre- og plantehelsen og for miljøet.
5.
Vurdering av manglende overholdelse av fôrvare- og næringsmiddelregelverket.
6.
Farer innen husdyr-, fôrvare- og næringsmiddelproduksjon.
7.
Vurdering av anvendelsen av HACCP-framgangsmåter.
8.
Styringssystemer som for eksempel kvalitetssikringsprogrammer som fôr-
og næringsmiddelforetak driver, og vurderingen av disse, dersom de er relevante for kravene i fôrvare- eller næringsmiddelregelverket.
9.
Ordninger for offentlig attestering.
10.
Beredskapsplaner for nødssituasjoner, herunder kommunikasjon mellom
medlemsstatene og Kommisjonen.
11.
Rettergang og rettslige følger av offentlig kontroll.
12.
Undersøkelse av skriftlig dokumentasjon og andre registrerte opplysninger,
herunder det som er knyttet til egnethetsprøving, akkreditering og risikovurdering, som kan være relevant for vurderingen av om fôrvare- og næringsmiddelregelverket
overholdes; dette kan omfatte økonomiske og forretningsmessige aspekter.
13.
Alle andre områder, herunder dyrehelse og dyrs velferd, som er nødvendige
for å sikre at offentlig kontroll foretas i samsvar med denne forordning.
Kapittel II: Emner for kontrollrutiner
1.
Vedkommende myndighets organisering og forholdene mellom sentrale vedkommende
myndigheter og de myndighetene de har delegert oppgaven med å foreta offentlig kontroll til.
2.
Forholdene mellom vedkommende myndigheter og de kontrollorganene som
de har delegert oppgaver til i forbindelse med offentlig kontroll.
3.
En erklæring om de målene som skal oppnås.
4.
Personalets oppgaver, ansvarsområder og plikter.
5.
Prøvetakingsrutiner, kontrollmetoder og -teknikker, tolking av resultater
og beslutninger som følger av disse.
6.
Overvåkings- og tilsynsprogrammer.
7.
Gjensidig bistand i tilfeller der offentlig kontroll krever at mer
enn én medlemsstat treffer tiltak.
8.
Tiltak som skal treffes etter offentlig kontroll.
9.
Samarbeid med andre enheter eller avdelinger som kan ha ansvar innen
relevante områder.
10.
Verifisering av om prøvetakingsmetodene, analysemetodene og påvisningsprøvene
er hensiktsmessige.
11.
All annen aktivitet eller andre opplysninger som kreves for at den
offentlige kontrollen skal fungere effektivt.
Vedlegg III Karakterisering av analysemetoder
1.
Analysemetodene bør kjennetegnes av følgende kriterier:
a)
nøyaktighet,
b)
anvendelighet (matrise og konsentrasjonsområde),
c)
påvisningsgrense,
d)
bestemmelsesgrense,
e)
presisjon,
f)
repeterbarhet,
g)
reproduserbarhet,
h)
gjenfinning,
i)
selektivitet,
j)
følsomhet,
k)
linearitet,
l)
måleusikkerhet,
m)
andre kriterier som kan velges etter behov.
2.
Presisjonsverdiene nevnt i nr. 1 bokstav e), skal enten hentes fra
en felles prøving som er foretatt i samsvar med en internasjonalt anerkjent protokoll om felles prøving (f.eks. ISO 5725:1994 eller IUPAC International
Harmonised Protocol), eller dersom det er fastsatt ytelseskriterier for analysemetodene, være basert på prøvinger av at kriteriene er overholdt. Verdiene
for repeterbarhet og reproduserbarhet skal uttrykkes på en måte som er internasjonalt anerkjent (f.eks. konfidensintervaller på 95 % som definert i ISO
5725:1994 eller IUPAC). Resultatene av den felles prøvingen skal offentliggjøres eller være fritt tilgjengelig.
3.
Analysemetoder som kan brukes enhetlig på forskjellige varegrupper,
bør velges framfor metoder som kan brukes bare på enkelte varer.
4.
I tilfeller der analysemetoder kan valideres bare i ett enkelt laboratorium,
bør de valideres i samsvar med f.eks. IUPAC Harmonised Guidelines, eller dersom det er fastsatt ytelseskriterier for analysemetodene, være basert på prøvinger
av at kriteriene er overholdt.
5.
Analysemetoder som vedtas i henhold til denne forordning, bør utarbeides
etter den standarden for analysemetoder som er anbefalt av ISO.
Vedlegg IV Aktiviteter og minstesatser for gebyrer eller avgifter i forbindelse med offentlig kontroll av virksomheter i
fellesskapet
Del A: Aktiviteter
1.
Aktivitetene som omfattes av direktiv 89/662/EØF, direktiv 90/425/EØF,
direktiv 93/119/EF og direktiv 96/23/EF, og som medlemsstatene for tiden krever inn gebyrer for i henhold til direktiv 85/73/EØF.
2.
Godkjenning av fôrforetak.
Del B: Minstesatser
Medlemsstatene skal for kontroll i forbindelse med følgende liste over produkter kreve inn minst de tilsvarende
minstesatsene i gebyrer eller avgifter.
Kapittel I Minstesatser for gebyrer eller avgifter for slaktekontroll
a)
storfekjøtt
– voksent storfe:
5 EUR
per dyr
– ungt storfe:
2 EUR per
dyr
b)
enhovede husdyr og dyr av hestefamilien:
3 EUR per dyr
c)
svinekjøtt: dyr med en slaktevekt på
– mindre enn 25 kg:
0,5
EUR per dyr
– 25 kg eller mer:
1 EUR
per dyr
d)
saue- og geitekjøtt: dyr med en slaktevekt på
– mindre enn 12 kg:
0,15
EUR per dyr
– 12 kg eller mer:
0,25
EUR per dyr
e)
fjørfekjøtt
– fjørfe av arten Gallus og perlehøns:
0,005 EUR per dyr
– ender og gjess:
0,01 EUR
per dyr
– kalkun:
0,025 EUR per
dyr
– kjøtt av oppdrettskanin:
0,005 EUR per dyr
Kapittel II Minstesatser for gebyrer eller avgifter for kontroll av nedskjæringsanlegg
Per tonn kjøtt:
–
kjøtt av storfe, kalv, svin, enhovede husdyr/dyr av hestefamilien, sau og geit:
2 EUR
–
kjøtt av fjørfe og oppdrettskanin:
1,5 EUR
–
kjøtt av oppdrettsvilt og viltlevende vilt:
- småvilt (fuglevilt og marklevende vilt):
1,5 EUR
- kjøtt av strutsefugler (struts, emu, nandu):
3 EUR
- villsvin og drøvtyggere:
2 EUR
Kapittel III Minstesatser for gebyrer eller avgifter for kontroll av viltbehandlingsanlegg
a)
smått fuglevilt:
0,005 EUR
per dyr
b)
smått marklevende vilt:
0,01 EUR per dyr
c)
strutsefugler:
0,5 EUR per
dyr
d)
landpattedyr:
- villsvin:
1,5 EUR per
dyr
- drøvtyggere:
0,5 EUR per
dyr
Kapittel IV Minstesatser for gebyrer eller avgifter for melkeproduksjon
-
1 EUR per 30 tonn
og
-
0,5 EUR per tonn ut over dette.
Kapittel V Minstesatser for gebyrer eller avgifter for produksjon og omsetning av fiskerivarer og akvakulturprodukter
a)
ved første omsetning av fiskerivarer og akvakulturprodukter:
-
1 EUR per tonn for de første 50 tonn i måneden,
-
0,5 EUR per tonn ut over dette.
b)
ved første salg på fiskemarkedet:
-
0,5 EUR per tonn for de første 50 tonn i måneden,
-
0,25 EUR per tonn ut over dette.
c)
ved første salg i tilfelle av manglende eller utilstrekkelig klassifisering
etter ferskhet og/eller størrelse i samsvar med forordning (EØF) nr. 103/76 og forordning (EØF) nr. 104/76:
-
1 EUR per tonn for de første 50 tonn i måneden,
-
0,5 EUR per tonn ut over dette.
Gebyrene som innkreves for artene nevnt i vedlegg II til kommisjonsforordning (EØF) nr. 3703/85, skal ikke
overstige 50 EUR per forsendelse.
Medlemsstatene vil kreve inn 0,5 EUR per tonn for foredling av fiskerivarer og akvakulturprodukter.
Vedlegg V Aktiviteter og minstesatser for gebyrer eller avgifter i forbindelse med offentlig kontroll av varer og levende dyr som
innføres til fellesskapet
Del A: Aktiviteter eller kontroll
Aktivitetene som omfattes av direktiv 97/78/EF og direktiv 91/496/EØF som medlemsstatene for tiden krever inn
gebyrer for i henhold til direktiv 85/73/EØF.
Del B: Gebyrer eller avgifter
Kapittel I Gebyrer for importert kjøtt
Minstegebyret for offentlig kontroll ved import av en forsendelse av kjøtt, er fastsatt til:
-
55 EUR per forsendelse opp til 6 tonn,
og
-
deretter 9 EUR per tonn opp til 46 tonn,
eller
-
420 EUR per forsendelse over 46 tonn.
Kapittel II Gebyrer for importerte fiskerivarer
1.
Minstegebyret for offentlig kontroll ved import av en forsendelse av
fiskerivarer, er fastsatt til:
-
55 EUR per forsendelse opp til 6 tonn,
og
-
deretter 9 EUR per tonn opp til 46 tonn,
eller
-
420 EUR per forsendelse over 46 tonn.
2.
Beløpet nevnt ovenfor for offentlig kontroll ved import av en forsendelse
av fiskerivarer som transporteres i bulk, er fastsatt til:
-
600 EUR per fartøy, med en last av fiskerivarer opp til 500 tonn,
-
1200 EUR per fartøy, med en last av fiskerivarer opp til 1000 tonn,
-
2400 EUR per fartøy, med en last av fiskerivarer opp til 2000 tonn,
-
3600 EUR per fartøy, med en last av fiskerivarer på mer enn 2000 tonn,
3.
Når det gjelder fiskerivarer som fanges i sitt naturlige miljø og ilandføres
direkte av et fiskefartøy som fører en tredjestats flagg, får bestemmelsene fastsatt i vedlegg IV del B kapittel V bokstav a), anvendelse.
Kapittel III Gebyrer eller avgifter for kjøttprodukter, fjørfekjøtt, kjøtt av viltlevende vilt, kaninkjøtt, kjøtt av oppdrettsvilt,
biprodukter og fôrvarer av animalsk opprinnelse
1.
Minstegebyret for offentlig kontroll ved import av en forsendelse av
andre produkter av animalsk opprinnelse enn dem som er nevnt i kapittel I og II, en forsendelse av biprodukter av animalsk opprinnelse, eller en forsendelse
av fôrvarer, er fastsatt til:
-
55 EUR per forsendelse opp til 6 tonn,
og
-
deretter 9 EUR per tonn opp til 46 tonn,
eller
-
420 EUR per forsendelse over 46 tonn.
2.
Beløpet ovenfor for offentlig kontroll ved import av en forsendelse
av andre produkter av animalsk opprinnelse enn dem som er nevnt i kapittel I og II, en forsendelse av biprodukter av animalsk opprinnelse, eller en forsendelse
av fôrvarer som transporteres i bulk, er fastsatt til:
-
600 EUR per fartøy, med en last av produkter opp til 500 tonn,
-
1200 EUR per fartøy, med en last av produkter opp til 1000 tonn,
-
2400 EUR per fartøy, med en last av produkter opp til 2000 tonn,
-
3600 EUR per fartøy, med en last av produkter på mer enn 2000 tonn,
Kapittel IV Gebyrer for transitt av varer og levende dyr gjennom Fellesskapet
Gebyret eller avgiften for offentlig kontroll ved transitt av varer og levende dyr gjennom Fellesskapet er
fastsatt til en minstesats på 30 EUR, og økes med 20 EUR for hvert 15. minutt for hver medarbeider som deltar ved kontrollen.
Kapittel V Gebyrer for importerte levende dyr
1.
Gebyret for offentlig kontroll ved import av en forsendelse av levende
dyr, er fastsatt til:
a)
for storfe, dyr av hestefamilien, svin, sauer, geiter, fjørfe, kaniner
og smått fuglevilt eller smått marklevende vilt, og følgende landpattedyr: villsvin og drøvtyggere:
-
55 EUR per forsendelse opp til 6 tonn,
og
-
deretter 9 EUR per tonn opp til 46 tonn,
eller
-
420 EUR per forsendelse over 46 tonn.
b)
for dyr av andre arter, den faktiske inspeksjonskostnaden, uttrykt
enten per dyr eller per importert tonn, til:
-
55 EUR per forsendelse opp til 46 tonn,
eller
-
420 EUR per forsendelse over 46 tonn.
Denne minstesatsen gjelder imidlertid ikke for import av arter
nevnt i kommisjonsvedtak 92/432/EØF.
2.
På anmodning fra en medlemsstat, ledsaget av relevante underlagsdokumenter
og etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 18 i direktiv 89/662/EØF, kan det benyttes lavere gebyr ved import fra visse tredjestater.
Vedlegg VI Kriterier det skal tas hensyn til ved beregning av gebyrer
1.
Lønn til personale som deltar ved offentlig kontroll.
2.
Personalkostnadene i forbindelse med offentlig kontroll, herunder for
lokaler, verktøy, utstyr, opplæring, reise og andre tilhørende kostnader.
3.
Kostnader i forbindelse med laboratorieanalyse og prøvetaking.
► M1
Vedlegg VII Fellesskapets referanselaboratorier
I.
Fellesskapets referanselaboratorier for fôrvarer og næringsmidler
1.
Fellesskapets referanselaboratorium for melk og melkeprodukter
AFSSA – Laboratoire d'études et de recherches sur la qualité des aliments et sur les procédés
agroalimentaires (LERQAP)
F-94700 Maisons-Alfort
Frankrike
2.
Fellesskapets referanselaboratorier for analyse og prøving
av zoonoser (salmonella)
Rijksinstituut voor Volksgezondheid en Milieu (RIVM)
3720 BA Bilthoven
Nederland
3.
Fellesskapets referanselaboratorium for overvåking av marine
biotoksiner
Agencia Española de Seguridad Alimentaria (AESA)
E-36200 Vigo
Spania
4.
Fellesskapets referanselaboratorium for overvåking av virusforurensing
og bakteriologisk forurensing av muslinger
The laboratory of the Centre for Environment, Fisheries and Aquaculture Science (CEFAS)
Weymouth
Dorset DT4 8UB
Det forente kongerike
5.
Fellesskapets referanselaboratorium for Listeria monocytogenes
AFSSA – Laboratoire d'études et de recherches sur la qualité des aliments et sur les procédés
agroalimentaires (LERQAP)
F-94700 Maisons-Alfort
Frankrike
6.
Fellesskapets referanselaboratorium for koagulasepositive
stafylokokker, herunder Staphylococccus aureus
AFSSA – Laboratoire d'études et de recherches sur la qualité des aliments et sur les procédés
agroalimentaires (LERQAP)
F-94700 Maisons-Alfort
Frankrike
7.
Fellesskapets referanselaboratorium for Escherichia coli,
herunder verotoksinproduserende E. Coli (VTEC)
Istituto Superiore di Sanità (ISS)
I-00161 Roma
Italia
8.
Fellesskapets referanselaboratorium for Campylobacter
Statens Veterinärmedicinska Anstalt (SVA)
S-751 89 Uppsala
Sverige
9.
Fellesskapets referanselaboratorium for parasitter (særlig
trikin, ekinokk og Anisakis)
Istituto Superiore di Sanità (ISS)
I-00161 Roma
Italia
10.
Fellesskapets referanselaboratorium for antimikrobiell resistens
Danmarks Fødevareforskning (DFVF)
DK-1790 København V
Danmark
11.
Fellesskapets referanselaboratorium for animalske proteiner
i fôrvarer
Centre wallon de recherches agronomiques (CRA-W)
B-5030 Gembloux
Belgia
12.
Fellesskapets referanselaboratorier for restmengder av veterinærmedisin
og forurensende stoffer i næringsmidler av animalsk opprinnelse
a)
For restmengder av stoffene oppført i gruppe A 1, 2, 3, 4, gruppe B
2 bokstav d) og gruppe B 3 bokstav d) i vedlegg I til direktiv 96/23/EF
Rijksinstituut voor Volksgezondheid en Milieu (RIVM)
3720 BA Bilthoven
Nederland
b)
For restmengder av stoffene oppført i gruppe B 1 og B 3 bokstav e)
i vedlegg I til direktiv 96/23/EF og karbadoks og olakindoks
Laboratoire d'études et de recherches sur les médicaments vétérinaires et les désinfectants
AFSSA – site de Fougères
BP 90203
Frankrike
c)
For restmengder av stoffene oppført i gruppe A 5 og gruppe B 2 bokstav
a), b) og e) i vedlegg I til direktiv 96/23/EF
Bundesamt für Verbraucherschutz und Lebensmittelsicherheit (BVL)
D-12277 Berlin
Tyskland
d)
For restmengder av stoffene oppført i gruppe B 3 bokstav c) i vedlegg
I til direktiv 96/23/EF
Instituto Superiore di Sanità
I-00161 Roma
Italia
13.
Fellesskapets referanselaboratorium for overførbar spongiform
encefalopati (TSE)
Laboratoriet nevnt i kapittel B i vedlegg X til forordning (EF) nr. 999/2001
The Veterinary Laboratories Agency
Woodham Lane
New Haw
Addlestone
Surrey KT15 3NB
Det forente kongerike
14.
Fellesskapets referanselaboratorium for tilsetningsstoffer
i fôrvarer
Laboratoriet nevnt i vedlegg II til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 av
22. september 2003 om tilsetningsstoffer i fôrvarer1
Det felles forskningssenter for Europakommisjonen
Geel
Belgia
15.
Fellesskapets referanselaboratorium for genmodifiserte organismer
(GMO)
Laboratoriet nevnt i vedlegget til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1829/2003 av 22.
september 2003 om genmodifiserte næringsmidler og fôr2
Det felles forskningssenter for Europakommisjonen
Ispra
Italia
16.
Fellesskapets referanselaboratorium for materiale som er
beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler
Det felles forskningssenter for Europakommisjonen
Ispra
Italia
17.
Fellesskapets referanselaboratorier for restmengder av plantevernmidler
a)
Korn og fôrvarer
Danmarks Fødevareforskning (DFVF)
DK-1790 København V
Danmark
b)
Næringsmidler av animalsk opprinnelse og varer med høyt fettinnhold
Chemisches und Veterinäruntersuchungsamt (CVUA) Freiburg
Postfach 100462
D-79123 Freiburg
Tyskland
c)
Frukt og grønnsaker, herunder varer med høyt vann- og syreinnhold
Laboratorio Agrario de la Generalitat Valenciana (LAGV)
Grupo de Residuos de Plaguicidas de la Universidad de Almería (PRRG)
LAGV: E-46100 Burjassot-Valencia
PRRG: E-04120 Almería
Spania
d)
Metoder som påviser en enkelt restmengde
Chemisches und Veterinäruntersuchungsamt (CVUA) Stuttgart
Postfach 1206
D-70702 Fellbach
Tyskland
18.
Fellesskapets referanselaboratorium for tungmetaller i fôrvarer
og næringsmidler
Det felles forskningssenter for Europakommisjonen
Geel
Belgia
19.
Fellesskapets referanselaboratorium for mykotoksiner
Det felles forskningssenter for Europakommisjonen
Geel
Belgia
20.
Fellesskapets referanselaboratorium for polysykliske aromatiske
hydrokarboner (PAH)
Det felles forskningssenter for Europakommisjonen
Geel
Belgia
21.
Fellesskapets referanselaboratorium for dioksiner og PCB
i fôrvarer og næringsmidler
Chemisches und Veterinäruntersuchungsamt (CVUA) Freiburg
Postfach 100462
D-79123 Freiburg
Tyskland
II.
Fellesskapets referanselaboratorier for dyrehelse og levende
dyr
1.
Fellesskapets referanselaboratorim for klassisk svinepest
Laboratoriet nevnt i rådsdirektiv 2001/89/EF av 23. oktober 2001 om fellesskapstiltak for bekjempelse
av klassisk svinepest.3
2.
Fellesskapets referanselaboratorium for afrikansk hestepest
Laboratoriet nevnt i rådsdirektiv 92/35/EØF av 29. april 1992 om fastsettelse av kontrollregler
og tiltak for å bekjempe afrikansk hestepest.4
3.
Fellesskapets referanselaboratorium for aviær influensa
Laboratoriet nevnt i rådsdirektiv 2005/94/EF av 20. desember 2005 om fellesskapstiltak for bekjempelse
av aviær influensa og om oppheving av direktiv 92/40/EØF.5
4.
Fellesskapets referanselaboratorium for Newcastle disease
Laboratoriet nevnt i rådsdirektiv 92/66/EØF av 14. juli 1992 om innføring av fellesskapstiltak for
å bekjempe Newcastle disease.6
5.
Fellesskapets referanselaboratorium for smittsomt blæreutslett
hos gris
Laboratoriet nevnt i rådsdirektiv 92/119/EØF av 17. desember 1992 om generelle fellesskapstiltak
for bekjempelse av visse dyresykdommer og særtiltak med hensyn til smittsomt blæreutslett hos gris.7
6.
Fellesskapets referanselaboratorium for fiskesykdommer
Laboratoriet nevnt i rådsdirektiv 93/53/EØF av 24. juni 1993 om fastsettelse av minimumstiltak i
Fellesskapet for bekjempelse av visse fiskesykdommer.8
7.
Fellesskapets referanselaboratorium for sykdommer hos muslinger
Laboratoriet nevnt i rådsdirektiv 95/70/EF av 22. desember 1995 om fastsettelse av minimumstiltak
i Fellesskapet for bekjempelse av visse sykdommer hos muslinger.9
8.
Fellesskapets referanselaboratorium for kontroll av virkningen
av rabiesvaksinering
Laboratoriet nevnt i rådsvedtak 2000/258/EF av 20. mars 2000 om utpeking av et særskilt institutt
som skal utarbeide de kriterier som er nødvendige for å standardisere serologiske prøver for kontroll av rabiesvaksiners virkning.10
9.
Fellesskapets referanselaboratorium for Blue Tongue
Laboratoriet nevnt i rådsdirektiv 2000/75/EF av 20. november 2000 om fastsettelse av særlige bestemmelser
om tiltak for å bekjempe og utrydde Blue Tongue.11
10.
Fellesskapets referanselaboratorim for afrikansk svinepest
Laboratoriet nevnt i rådsdirektiv 2002/60/EF av 27. juni 2002 om særlige bestemmelser for bekjempelse
av afrikansk svinepest og om endring av direktiv 92/119/EØF med hensyn til ondartet smittsom griselammelse og afrikansk svinepest.12
11.
Fellesskapets referanselaboratorium for avl
Laboratoriet nevnt i rådsvedtak 96/463/EF av 23. juli 1996 om utpeking av referanseorganet som skal
delta i arbeidet med å harmonisere granskingsmetoder og vurdering av granskingsresultater for renrasede avlsdyr av storfe.13
12.
Fellesskapets referanselaboratorium for munn- og klovsyke
Laboratoriet nevnt i rådsdirektiv 2003/85/EF av 29. september 2003 om fellesskapstiltak for å bekjempe
munn- og klovsyke, om oppheving av direktiv 85/511/EØF og vedtak 89/531/EØF og vedtak 91/665/EØF, og om endring av direktiv 92/46/EØF.14
13.
Fellesskapets referanselaboratorium for brucellose
AFSSA – Laboratoire d'études et de recherches en pathologie animale et zoonoses
F-94700 Maisons-Alfort
Frankrike
◄ M1
► M3
14.
Fellesskapets ref eranselaboratorium for andre hestesykdommer
enn afrikansk hestepest
AFSSA – Laboratoire d'études et de recherches en pathologie animale et zoonoses/Laboratoire
d'études et de recherche en pathologie équine
F-94700 Maisons-Alfort
Frankrike
◄ M3
► M5
15.
Fellesskapets referanselaboratorium for krepsdyrsykdommer
Centre for Environment, Fisheries & Aquaculture Science (Cefas)
Weymouth Laboratory
The Nothe
Barrack Road
Weymouth
Dorset DT4 8UB
Storbritania
16.
Fellesskapets referanselaboratorium for rabies
AFSSA – Laboratoire d'etudes sur la rage et la pathologie des animaux sauvages, Nancy France
54220 Maléville
Frankrike
17.
Fellesskapets referanselaboratorium for storfetuberkulose
VISAVET – Laboratorium de vigilancia veterinaria, Facultad de Veterinaria, Universidad Complutense
de Madrid
Avda. Puerta de Hierro, s/n Ciudad Universitaria
28040 Madrid
Spania
1
EUT L 268 av 18.10.2003, s. 29. Forordningen
endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 378/2005 (EUT L 59 av 5.3.2005, s. 8).
2
EUT L 268 av 18.10.2003, s. 1.
3
EFT L 316 av 1.12.2001, s. 5. Direktivet endret
ved tiltredelsesakten av 2003.
4
EFT L 157 av 10.6.1992, s. 19. Direktivet sist
endret ved forordning (EF) nr. 806/2003 (EUT L 122 av 16.5.2003, s. 1).
5
EUT L 10 av 14.1.2006, s. 16.
6
EFT L 260 av 5.9.1992, s. 1. Direktivet sist
endret ved forordning (EF) nr. 806/2003.
7
EFT L 62 av 15.3.1993, s. 69. Direktivet sist
endret ved forordning (EF) nr. 806/2003.
8
EFT L 175 av 19.7.1993, s. 23. Direktivet endret
ved tiltredelsesakten av 2003.
9
EFT L 332 av 30.12.1995, s. 33. Direktivet sist
endret ved forordning (EF) nr. 806/2003.
10
EFT L 79 av 30.3.2000, s. 40. Vedtaket endret
ved kommisjonsvedtak 2003/60/EF (EFT L 23 av 28.1.2003, s. 30).
11
EFT L 327 av 22.12.2000, s. 74.
12
EFT L 192 av 20.7.2002, s. 27. Direktivet sist
endret ved tiltredelsesakten av 2003.
13
EFT L 192 av 2.8.1996, s. 19.
14
EUT L 306 av 22.11.2003, s. 1. Direktivet endret
ved kommisjonsvedtak 2005/615/EF (EUT L 213 av 18.8.2005, s. 14).
◄ M5
Vedlegg VIII Gjennomføringsregler som fortsatt skal gjelde i henhold til artikkel 61
1.
Gjennomføringsregler basert på direktiv 70/373/EØF om innføring av
prøvetakings- og analysemetoder i Fellesskapet i forbindelse med offentlig kontroll av fôrvarer
a)
Første kommisjonsdirektiv 71/250/EØF av 15. juni 1971 om fastsettelse
av analysemetoder i Fellesskapet i forbindelse med offentlig kontroll av fôrvarer1
b)
Annet kommisjonsdirektiv 71/393/EØF av 18. november 1971 om fastsettelse
av analysemetoder i Fellesskapet i forbindelse med offentlig kontroll av fôrvarer2
c)
Tredje kommisjonsdirektiv 72/199/EØF av 27. april 1972 om fastsettelse
av analysemetoder i Fellesskapet i forbindelse med offentlig kontroll av fôrvarer3
d)
Fjerde kommisjonsdirektiv 73/46/EØF av 5. desember 1972 om fastsettelse
av analysemetoder i Fellesskapet i forbindelse med offentlig kontroll av fôrvarer4
e)
Første kommisjonsdirektiv 76/371/EØF av 1. mars 1976 om fastsettelse
av prøvetakingsmetoder i Fellesskapet i forbindelse med offentlig kontroll av fôrvarer5
f)
Sjuende kommisjonsdirektiv 76/372/EØF av 1. mars 1976 om fastsettelse
av analysemetoder i Fellesskapet i forbindelse med offentlig kontroll av fôrvarer6
g)
Åttende kommisjonsdirektiv 78/633/EØF av 15. juni 1978 om fastsettelse
av analysemetoder i Fellesskapet i forbindelse med offentlig kontroll av fôrvarer7
h)
Niende kommisjonsdirektiv 81/715/EØF av 31. juli 1981 om fastsettelse
av analysemetoder i Fellesskapet i forbindelse med offentlig kontroll av fôrvarer8
i)
Tiende kommisjonsdirektiv 84/425/EØF av 25. juli 1984 om fastsettelse
av analysemetoder i Fellesskapet i forbindelse med offentlig kontroll av fôrvarer9
j)
Ellevte kommisjonsdirektiv 93/70/EØF av 28. juli 1993 om fastsettelse
av analysemetoder i Fellesskapet i forbindelse med offentlig kontroll av fôrvarer10
k)
Tolvte kommisjonsdirektiv 93/117/EF av 17. desember 1993 om fastsettelse
av analysemetoder i Fellesskapet i forbindelse med offentlig kontroll av fôrvarer11
l)
Kommisjonsdirektiv 98/64/EF av 3. september 1998 om fastsettelse av
analysemetoder i Fellesskapet for bestemmelse av aminosyrer, råfett og olaquindox i fôrvarer12
m)
Kommisjonsdirektiv 2003/126/EF av 23. desember 2003 om analysemetoden
for bestemmelse av bestanddeler av animalsk opprinnelse i forbindelse med offentlig kontroll av fôrvarer13
n)
Kommisjonsdirektiv 1999/27/EF av 20. april 1999 om fastsettelse av
analysemetoder i Fellesskapet for bestemmelse av amprolium, diclazuril og karbadoks i fôrvarer14
o)
Kommisjonsdirektiv 1999/76/EF av 23. juli 1999 om fastsettelse av en
analysemetode i Fellesskapet for bestemmelse av lasalocid-natrium i fôrvarer15
p)
Kommisjonsdirektiv 2000/45/EF av 6. juli 2000 om fastsettelse av fellesskapsmetoder
for bestemmelse av vitamin A, vitamin E og tryptofan i fôrvarer16
q)
Direktiv 2002/70/EF av 26. juli 2002 om fastsettelse av krav til bestemmelse
av innholdet av dioksiner og dioksinlignende PCB i fôrvarer.17
2.
Gjennomføringsregler basert på direktiv 95/53/EF av 25. oktober 1995
om fastsettelse av prinsippene for organisering av offentlige kontroller på fôrvareområdet
Kommisjonsdirektiv 98/68/EF av 10. september 1998 om fastsettelse
av standarddokumentet nevnt i artikkel 9 nr. 1 i rådsdirektiv 95/53/EF og visse regler for kontroll med fôrvarer som innføres til Fellesskapet fra
tredjestater.18
1
EFT L 155 av 12.7.1971, s. 13. Direktivet sist
endret ved kommisjonsdirektiv 1999/27/EF (EFT L 118 av 6.5.1999, s. 36).
2
EFT L 279 av 20.12.1971, s. 7. Direktivet sist
endret ved kommisjonsdirektiv 98/64/EF (EFT L 257 av 19.9.1998, s. 14).
3
EFT L 123 av 29.5.1972, s. 6. Direktivet sist
endret ved kommisjonsdirektiv 1999/79/EF (EFT L 209 av 7.8.1999, s. 23).
4
EFT L 83 av 30.3.1973, s. 21. Direktivet sist
endret ved kommisjonsdirektiv 1999/27/EF.
5
EFT L 102 av 15.4.1976, s. 1.
6
EFT L 102 av 15.4.1976, s. 8. Direktivet sist
endret ved kommisjonsdirektiv 94/14/EF (EFT L 94 av 13.4.1994, s. 30).
7
EFT L 206 av 29.7.1978, s. 43. Direktivet sist
endret ved kommisjonsdirektiv 84/4/EØF (EFT L 15 av 18.1.1984, s. 28).
8
EFT L 257 av 10.9.1981, s. 38.
9
EFT L 238 av 6.9.1984, s. 34.
10
EFT L 234 av 17.9.1993, s. 17.
11
EFT L 329 av 30.12.1993, s. 54.
12
EFT L 257 av 19.9.1998, s. 14.
13
EUT L 339 av 24.12.2003, s. 78.
14
EFT L 118 av 6.5.1999, s. 36.
15
EFT L 207 av 6.8.1999, s. 13.
16
EFT L 174 av 13.7.2000, s. 32.
17
EFT L 209 av 6.8.2002, s. 15.
18
EFT L 261 av 24.9.1998, s. 32.
Forordning (EF) nr. 152/2009
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 31o (forordning (EF) nr. 152/2009).
For å lese forordningen se her:
0
Tilføyd ved forskrifter 10 feb 2010 nr. 151 (i
kraft 1 mars 2010) og 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).
Konsolidert forordning (EF) nr. 669/2009
Regellesehjelp
0
Konsolidert forordning tilføyd ved forskrift 15
juli 2010 nr. 1133. Endret ved forskrifter 7 okt 2010 nr. 1326, 7 des 2010 nr. 1558 (i kraft 1 jan jan 2011), 2 mars 2011 nr. 249 (i kraft 1 mars 2011
og 1 april 2011), 6 mai 2011 nr. 463 (i kraft 8 mai 2011 og 1 juli 2011), 11 aug 2011 nr. 846 (i kraft 13 aug 2011 og 1. oktober 2011), 9 des 2011 nr.
1322 (i kraft 12 des 2011, endringene i vedlegg I angående produktene tilsetningsstoffer i fôr og premikser fra India, i kraft 1 jan 2012).
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo
(forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning
(EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011 og forordning (EU) 1277/2011) med de endringer og tillegg som følger av
EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I og II til EØS-avtalen.
Forordning (EF) nr. 669/2009 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 1277/2011.
► B Kommisjonsforordning (EF) nr. 669/2009 av 24. juli 2009
som endret ved:
► M1 Kommisjonsforordning (EU) nr. 212/2010 av 12. mars 2010
► M2 Kommisjonsforordning (EU) nr. 878/2010 av 6. oktober 2010
► M3 Kommisjonsforordning (EU) nr. 1099/2010 av 26. november 2010
► M4 Kommisjonsforordning (EU) nr. 187/2011 av 25. februar 2011
► M5 Kommisjonsforordning (EU) nr. 433/2011 av 4. mai 2011
► M6 Kommisjonsforordning (EU) nr. 799/2011 av 9. august 2011
► M7 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 1277/2011 av 8. desember 2011
KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 669/2009
av 24. juli 2009
om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 med hensyn til strengere offentlig kontroll ved import av visse fôrvarer og
næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse, og om endring av vedtak 2006/504/EF
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR —
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av 29. april 2004 om offentlig
kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes,1 særlig artikkel 15 nr. 5 og 63
nr. 1,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av
allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av
framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet,2 særlig artikkel 53 nr. 1, og
ut fra følgende betraktninger:
1)
Ved forordning (EF) nr. 882/2004 er det fastsatt en harmonisert ramme
av alminnelige bestemmelser om organiseringen av offentlige kontroller på fellesskapsplan, herunder offentlig kontroll ved innførsel av næringsmidler og
fôrvarer fra tredjestater. Dessuten skal det i henhold til nevnte forordning utarbeides en liste over fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk
opprinnelse som på grunnlag av kjente eller nye risikoer skal gjennomgå strengere offentlig kontroll på det stedet der de innføres til territoriene nevnt
i vedlegg I til forordningen (heretter kalt « listen »). Denne strengere kontrollen bør gjøre det mulig på den ene side å motvirke kjente eller nye
risikoer mer effektivt, og på den annen side å samle inn korrekte overvåkingsdata om forekomsten og utbredelsen av negative resultater av laboratorieundersøkelser.
2)
Ved utarbeidingen av listen bør det tas hensyn til visse kriterier
som vil gjøre det mulig å identifisere en kjent eller ny risiko forbundet med en bestemt fôrvare eller et bestemt næringsmiddel.
3)
Inntil det er vedtatt en standardisert metode og kriterier for utarbeidingen
av listen, bør det for å utarbeide og ajourføre listen tas hensyn til data fra meldinger mottatt gjennom hurtigvarslingssystemet for næringsmidler og fôr
(RASFF) opprettet ved forordning (EF) nr. 178/2002, rapporter fra Næringsmiddel- og veterinærkontoret, rapporter fra tredjestater, opplysninger utvekslet
mellom Kommisjonen, medlemsstatene og Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, samt vitenskapelige vurderinger.
4)
I henhold til forordning (EF) nr. 882/2004 skal medlemsstatene med
henblikk på organiseringen av den strengere offentlige kontrollen utpeke særskilte innførselssteder med tilgang til hensiktsmessige anlegg for kontroll
av forskjellige typer fôrvarer og næringsmidler. Derfor bør det i denne forordning fastsettes minstekrav til de utpekte innførselsstedene for å sikre
ensartethet med hensyn til kontrollenes effektivitet.
5)
I henhold til forordning (EF) nr. 882/2004 skal medlemsstatene med
henblikk på organiseringen av den strengere kontrollen kreve at driftsansvarlige for fôr- og næringsmiddelforetak som er ansvarlige for forsendelser,
på forhånd gir melding om forsendelsenes ankomst og art. Derfor, for å sikre en ensartet framgangsmåte i hele Fellesskapet, bør det i denne forordning
fastsettes en modell for et felles innførselsdokument (CED) til bruk ved import av fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse som omfattes
av denne forordning. Dokumentet bør stilles til rådighet for tollmyndighetene når forsendelsene fortolles for frigivelse til fri omsetning.
6)
For å sikre en viss ensartethet på fellesskapsplan med hensyn til den
strengere kontrollen bør det dessuten fastsettes i denne forordning at kontrollen skal omfatte dokumentkontroll, identitetskontroll og fysisk kontroll.
7)
Tilstrekkelige økonomiske ressurser bør stilles til rådighet for å
organisere den strengere offentlige kontrollen. Medlemsstatene bør derfor kreve gebyrer som gjør det mulig å dekke kostnadene i forbindelse med denne
kontrollen. Gebyrene bør beregnes i samsvar med kriteriene fastsatt i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 882/2004.
8)
I henhold til kommisjonsvedtak 2005/402/EF av 23. mai 2005 om nødtiltak
med hensyn til chilipepper, produkter framstilt av chilipepper, gurkemeie og palmeolje3 skal alle forsendelser av disse produktene følges av
en analyserapport som dokumenterer at produktene ikke inneholder følgende kjemiske stoffer: Sudan I (CAS-nummer 842-07-9), Sudan II (CAS-nummer 3118-97-6),
Sudan III (CAS-nummer 85-86-9) eller Sudan IV (85-83-6). Etter vedtakelsen av disse tiltakene har hyppigheten av meldinger til RASFF minsket, hvilket
tyder på en vesentlig forbedring av situasjonen når det gjelder forekomst av Sudan-fargestoffer i de berørte produktene. Kravet i vedtak 2005/402/EF
om å framlegge analyserapporten for hver forsendelse av importerte produkter bør derfor oppheves, og det bør i stedet innføres en ensartet, strengere kontroll
av disse forsendelsene på det stedet der de innføres til Fellesskapet. Vedtak 2005/402/EF bør derfor oppheves.
9)
Ved kommisjonsvedtak 2006/504/EF av 12. juli 2006 om særlige vilkår
for import av visse næringsmidler fra visse tredjestater som følge av risikoen for at produktene er forurenset av aflatoksiner4 er det fastsatt
en hyppigere kontroll (50 % av alle forsendelser) av jordnøtter med opprinnelse i Brasil for å påvise forekomst av aflatoksiner. Etter vedtakelsen av
disse tiltakene har hyppigheten av meldinger til RASFF minsket når det gjelder aflatoksiner i jordnøtter fra Brasil. Tiltakene fastsatt med hensyn til
disse varene i vedtak 2006/504 bør derfor oppheves, og varene bør i stedet gjennomgå en ensartet, strengere kontroll på det stedet der de innføres til
Fellesskapet. Vedtak 2006/504/EF bør derfor endres.
10)
Anvendelsen av minstekravene til utpekte innførselssteder kan medføre
praktiske vanskeligheter for medlemsstatene. Derfor bør det ved denne forordning fastsettes en overgangsperiode der kravene gradvis kan innføres. Følgelig
bør vedkommende myndigheter i medlemsstatene i nevnte overgangsperiode tillates å foreta de nødvendige identitetskontrollene og fysiske kontrollene på
andre kontrollsteder enn de utpekte innførselsstedene. Slike kontrollsteder bør oppfylle minstekravene til utpekte innførselssteder fastsatt i denne forordning.
11)
Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra
Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen —
1
EUT L 165 av 30.4.2004, s. 1.
2
EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1.
3
EUT L 135 av 28.5.2005, s. 34.
4
EUT L 199 av 21.7.2006, s. 21.
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1 Formål
Ved denne forordning fastsettes regler for den strengere offentlige kontrollen som i samsvar med artikkel 15 nr.
5 i forordning (EF) nr. 882/2004 skal foretas på innførselsstedene til territoriene oppført i vedlegg I til samme forordning,ved import av fôrvarer og
næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse som er oppført i vedlegg I til denne forordning.
Artikkel 2 Ajourføring av vedlegg I
Ved utarbeiding og regelmessig ajourføring av listen i vedlegg I skal det tas hensyn til minst følgende
informasjonskilder:
a)
data fra meldinger mottatt gjennom RASFF,
b)
rapporter fra Næringsmiddel- og veterinærkontoret og opplysninger
innhentet i forbindelse med dets virksomhet,
c)
rapporter og opplysninger mottatt fra tredjestater,
d)
opplysninger utvekslet mellom Kommisjonen, medlemsstatene og Den europeiske
myndighet for næringsmiddeltrygghet,
e)
vitenskapelige vurderinger, dersom det er nødvendig.
Listen i vedlegg I skal revideres regelmessig og minst hvert kvartal.
Artikkel 3 Definisjoner
I denne forordning menes med:
a)
«felles innførselsdokument (CED)» det dokument, som det finnes
en modell av i vedlegg II, som i samsvar med artikkel 6 skal fylles ut av den driftsansvarlige for et fôr- eller næringsmiddelforetak eller dennes
representant og av den vedkommende myndighet som bekrefter at den offentlige kontrollen er fullført,
b)
«utpekt innførselssted» innførselsstedet omhandlet i artikkel
17 nr. 1 første strekpunkt i forordning (EF) nr. 882/2004 på et av territoriene omhandlet i vedlegg I til samme forordning. Når det gjelder forsendelser
som ankommer sjøveien og losses for det formål å lastes om bord på et annet fartøy for videre transport til en havn i en annen medlemsstat, er det utpekte
innførselsstedet sistnevnte havn.
c)
«forsendelse» en mengde av en av fôrvarene eller næringsmidlene
av ikke-animalsk opprinnelse oppført i vedlegg I til denne forordning som tilhører samme kategori eller har samme betegnelse, omfattes av samme dokument
eller dokumenter, fraktes med samme transportmiddel og kommer fra samme tredjestat eller del av en tredjestat.
Artikkel 4 Minstekrav til utpekte innførselssteder
Uten at det berører artikkel 19 skal de utpekte innførselsstedene ha minst følgende til rådighet:
a)
tilstrekkelig personale med passende kvalifikasjoner og erfaring til
å foreta den fastsatte kontrollen av forsendelsene,
b)
egnede anlegg der vedkommende myndighet kan foreta den nødvendige kontrollen,
c)
detaljerte anvisninger for prøvetaking med sikte på analyse og for
sending av slike prøver til et laboratorium utpekt i samsvar med artikkel 12 nr. 1 i forordning (EF) nr. 882/2004 («utpekt laboratorium»),
d)
anlegg for lagring av forsendelsene (herunder forsendelser i containere)
under egnede forhold i påvente av resultatene av analysen nevnt i bokstav c) dersom det er nødvendig, og et tilstrekkelig antall lagerrom, herunder kjølelagre,
dersom lagring ved en kontrollert temperatur er nødvendig på grunn av forsendelsens art,
e)
losseutstyr og egnet utstyr til prøvetaking med sikte på analyse,
f)
mulighet for å foreta lossing og prøvetaking med sikte på analyse på
et beskyttet sted dersom det er nødvendig,
g)
et utpekt laboratorium som kan foreta analysen nevnt i bokstav c) og
ligger på et sted dit prøvene kan transporteres raskt.
Artikkel 5 Liste over utpekte innførselssteder
Medlemsstatene skal for hvert av produktene oppført i vedlegg I føre en ajourført liste over de utpekte
innførselsstedene og gjøre listen offentlig tilgjengelig på Internett. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om Internett-adressene til disse
listene.
Kommisjonen skal for informasjonsformål offentliggjøre lenkene til disse listene på sitt nettsted.
Artikkel 6 Forhåndsmelding om forsendelser
Driftsansvarlige for fôr- og næringsmiddelforetak eller deres representanter skal på forhånd gi melding om
forventet dato og klokkeslett for forsendelsens fysiske ankomst til det utpekte innførselsstedet, og om forsendelsens art.
For dette formål skal de fylle ut del I i det felles innførselsdokumentet og sende den til vedkommende myndighet
på det utpekte innførselsstedet minst en virkedag før forsendelsens fysiske ankomst.
Artikkel 7 Språk i de felles innførselsdokumentene
De felles innførselsdokumentene skal utarbeides på det offisielle språket eller ett av de offisielle språkene i
den medlemsstaten der det utpekte innførselsstedet ligger.
En medlemsstat kan imidlertid gi sitt samtykke til at de felles innførselsdokumentene utarbeides på et annet av
Fellesskapets offisielle språk.
Artikkel 8 Strengere offentlig kontroll på de utpekte innførselsstedene
1. Vedkommende myndighet på det utpekte innførselsstedet skal uten unødig opphold foreta:
a)
dokumentkontroll av alle forsendelser innen to virkedager fra deres
ankomst til det utpekte innførselsstedet, med mindre det oppstår særlige og uunngåelige omstendigheter,
b)
identitetskontroll og fysisk kontroll, herunder laboratorieanalyser,
med den hyppighet som er fastsatt i vedlegg I og på en slik måte at det ikke er mulig for driftsansvarlige for fôr- og næringsmiddelforetak eller
deres representanter å forutsi om en bestemt forsendelse vil bli underkastet slik kontroll. Resultatene av den fysiske kontrollen skal være tilgjengelige
så snart det er teknisk mulig.
2. Når kontrollen i nr. 1 er gjennomført, skal vedkommende myndighet:
a)
fylle ut de relevante rubrikkene i del II i det felles innførselsdokumentet,
og den ansvarlige tjenestemann hos vedkommende myndighet skal stemple og undertegne originalen av dokumentet,
b)
ta en kopi av det stemplede og undertegnede felles innførselsdokumentet
og oppbevare denne.
Originalen av det felles innførselsdokumentet skal følge forsendelsen under den videre transporten til den når
bestemmelsesstedet som er oppgitt i dokumentet.
Vedkommende myndighet på det utpekte innførselsstedet kan tillate videre transport av forsendelsen i påvente av
resultatene av den fysiske kontrollen. Dersom det gis slik tillatelse, skal vedkommende myndighet på det utpekte innførselsstedet underrette
vedkommende myndighet på bestemmelsesstedet om dette, og det skal treffes egnede tiltak for å sikre at forsendelsen er under vedkommende myndighets
vedvarende tilsyn og ikke kan endres på noen måte i påvente av resultatene av den fysiske kontrollen.
Dersom forsendelsen transporteres videre før resultatene av den fysiske kontrollen foreligger, skal det for
dette formål utstedes en bekreftet kopi av originalen av det felles innførselsdokumentet.
Artikkel 9 Særlige omstendigheter
1. På anmodning fra den berørte medlemsstaten kan Kommisjonen tillate vedkommende myndigheter på visse utpekte innførselssteder med særlige
geografiske begrensninger å foreta den fysiske kontrollen i lokalene til en driftsansvarlig for et fôr- eller næringsmiddelforetak, forutsatt at
følgende vilkår er oppfylt:
a)
Den kontrollen som foretas på det utpekte innførselsstedet, blir ikke
mindre effektiv.
b)
Lokalene oppfyller de relevante kravene i artikkel 4 og er godkjent
for dette formål av medlemsstaten.
c)
Det er truffet egnede tiltak for å sikre at forsendelsen fra den ankommer
det utpekte innførselsstedet er under vedvarende tilsyn av vedkommende myndigheter på det utpekte innførselsstedet og ikke kan endres på noen måte på noe
stadium av kontrollen.
2. Som unntak fra artikkel 8 nr. 1 kan det i beslutningen om å oppføre et nytt produkt i vedlegg I, under særlige omstendigheter fastsettes at
identitetskontrollen og den fysiske kontrollen av forsendelser av nevnte produkt kan foretas av vedkommende myndighet på bestemmelsesstedet som er
oppgitt i det felles innførselsdokumentet, eventuelt i lokalene til den driftsansvarlige for fôr- eller næringsmiddelforetaket, dersom vilkårene
fastsatt i nr. 1 bokstav b) og c) er oppfylt, og forutsatt at:
a)
produktets lett bedervelige art eller emballasjens særlige egenskaper
innebærer at prøvetaking på det utpekte innførselsstedet uunngåelig ville medføre en alvorlig risiko for næringsmiddeltryggheten eller uakseptabel grad
av skade på produktet,
b)
vedkommende myndigheter på det utpekte innførselsstedet og vedkommende
myndigheter som foretar den fysiske kontrollen, har truffet egnede samarbeidstiltak for å sikre at:
i)
forsendelsen ikke kan endres på noen måte på noe stadium av kontrollen,
ii)
rapporteringskravene i artikkel 15 er fullt ut oppfylt.
Artikkel 10 Frigivelse for fri omsetning
For at forsendelser kan frigis for fri omsetning skal det kreves at den driftsansvarlige for fôr- eller
næringsmiddelforetaket eller dennes representant framlegger for tollmyndighetene et felles innførselsdokument, eller en elektronisk utgave av dette,
som er behørig utfylt av vedkommende myndighet, etter at alle kontroller som kreves i henhold til artikkel 8 nr. 1, er foretatt, og det foreligger
tilfredsstillende resultater fra en fysisk kontroll, dersom slik kontroll er nødvendig.
Artikkel 11 Forpliktelser for driftsansvarlige for fôr- og næringsmiddelforetak
Når forsendelsens særlige egenskaper berettiger det, skal den driftsansvarlige for fôr- eller
næringsmiddelforetaket eller dennes representant stille følgende til rådighet for vedkommende myndighet:
a)
tilstrekkelige menneskelige ressurser og logistikksystemer til å losse
forsendelsen, slik at den offentlige kontrollen kan foretas,
b)
egnet utstyr til prøvetaking med sikte på analyse i forbindelse med
særlige transportformer og/eller emballasjetyper, dersom det ikke kan tas representative prøver med standardutstyret.
Artikkel 12 Oppdeling av forsendelser
Forsendelser skal ikke deles opp før den strengere offentlige kontrollen er fullført og det felles
innførselsdokumentet er utfylt av vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 8.
Dersom forsendelsen senere deles opp, skal hver del av forsendelsen følges av en bekreftet kopi av det felles
innførselsdokumentet til den frigis for fri omsetning.
Artikkel 13 Manglende overholdelse
Dersom det ved den offentlige kontrollen påvises manglende overholdelse av regelverket, skal den ansvarlige
tjenestemann hos vedkommende myndighet fylle ut del III i det felles innførselsdokumentet, og det skal treffes tiltak i henhold til artikkel 19, 20 og
21 i forordning (EF) nr. 882/2004.
Artikkel 14 Gebyrer
1. Medlemsstatene skal sikre innkreving av nødvendige gebyrer for den strengere offentlige kontrollen som er fastsatt i denne forordning, i samsvar
med artikkel 27 nr. 4 i forordning (EF) nr. 882/2004 og kriteriene i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 882/2004.
2. De driftsansvarlige for fôr- og næringsmiddelforetakene som er ansvarlige for forsendelsen, eller deres representanter, skal betale gebyrene nevnt
i nr. 1.
Artikkel 15 Rapportering til Kommisjonen
1. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen en rapport om forsendelsene med henblikk på en løpende vurdering av fôrvarene og næringsmidlene av
ikke-animalsk opprinnelse som er oppført i vedlegg I.
Denne kvartalsvise rapporten skal oversendes innen utgangen av den måneden som følger etter hvert kvartal.
2. Rapporten skal inneholde følgende opplysninger:
a)
nærmere opplysninger om hver forsendelse, herunder:
i)
dens nettovekt,
ii)
dens opprinnelsesstat,
b)
antall forsendelser det er tatt prøver av med sikte på analyse,
c)
resultatene av kontrollene fastsatt i artikkel 8 nr. 1.
3. Kommisjonen skal sette sammen rapportene den mottar i henhold til nr. 2, og stille dem til rådighet for medlemsstatene.
Artikkel 16 Endring av vedtak 2006/504/EF
I vedtak 2006/504/EF gjøres følgende endringer:
1.
Artikkel 1 bokstav a) punkt iii), iv) og v) oppheves.
2.
I artikkel 5 skal nr. 2 bokstav a) lyde:
«a)
hver forsendelse av næringsmidler fra Brasil».
3.
Artikkel 7 nr. 3 oppheves.
Artikkel 17 Oppheving av vedtak 2005/402/EC
Kommisjonsvedtak 2005/402/EF oppheves.
Artikkel 18 Anvendelse
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 25. januar 2010.
Artikkel 19 Overgangstiltak
1. Dersom et utpekt innførselssted ikke har det nødvendige utstyr til å foreta ► M1 den identitetskontrollen og ◄ M1 den fysiske kontrollen fastsatt i
artikkel 8 nr. 1 bokstav b), kan denne kontrollen i et tidsrom på fem år fra datoen for denne forordnings ikrafttredelse foretas på et annet
kontrollsted i samme medlemsstat som er godkjent for dette formål av vedkommende myndighet, før varene frigis for fri omsetning, forutsatt at dette
kontrollstedet oppfyller minstekravene i artikkel 4.
2. Medlemsstatene skal på sine nettsteder offentliggjøre en liste over de kontrollsteder som er godkjent i samsvar med nr. 1.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 24. juli 2009.
For
Kommisjonen
Androulla VASSILIOU
Medlem
av Kommisjonen
► M1 ► M2 ► M3 ► M4 ► M5 ► M6 ► M7 Vedlegg I
(A) Fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse som skal underkastes en strengere kontroll på det utpekte innførselssted
Fôrvarer og næringsmidler
(tiltenkt bruk)
KN-kode1
Norske varenummer
Opprinnelsesstat
Risiko
Hyppighet
av fysiske kontroller og identitetskontroller (%)
Hasselnøtter, med skall
0802 2100
08.02.2100
Aserbajdsjan
Aflatoksiner
10
Hasselnøtter, uten skall
0802 2200
08.02.2200
(Fôrvarer og næringsmidler)
Jordnøtter, med skall13-j
1202 41 00
12.02.4110; 12.02.4190
Brasil
Aflatoksiner
10
Jordnøtter, uten skall13-k
1202 42 00
12.02.4210; 12.02.4290
Peanøttsmør
2008 11 10
20.08.1110
Jordnøtter, tilberedt/konservert
på annen måte
2008 11 91; 2008
11 96; 2008 11 98
20.08.1180; 20.08.1191
(Fôrvarer og næringsmidler)
Tørkede nudler
ex 1902
ex 19.02
Kina
Aluminium
10
(Næringsmidler)
Pomelos
ex 0805 40 00
ex 08.05.4090
Kina
Rester av plantevernmidler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS
og LC-MS eller ved singelrestmetoder11
20
(Næringsmidler – friske)
Teblader (svart og grønn)
0902
09.02
Kina
Rester av plantevernmidler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS
og LC-MS eller ved singelrestmetoder10
10
(Næringsmidler)
Langbønner (Vigna unguiculata
spp. sesquipedalis)
ex 0708
20 00; ex 0710 22 00
ex 07.08.2001; ex 07.08.2009; ex 07.10.2201; ex 07.10.2209
Den
dominikanske republikk
Rester av plantevernmidler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS
og LC-MS eller ved singelrestmetoder3
50
Bitter melon (Momordica charantia)
ex 0709 99 90;13-a ex
0710 80 95
ex 07.09.9990; ex
07.10.8099
Pepperfrukter (paprika og annet)
(Capsicum spp.)
0709 60
10; ex 0709 60 99; 0710 80 51; ex 0710 80 59
07.09.6010; 07.09.6020; ex 07.09.6090; 07.10.8095; ex 07.10.8099
Auberginer
0709 30 00; ex 0710 80 95
07.09.3000; ex 07.10.8099
(Næringsmidler – friske,
kjølte eller fryste grønnsaker)
Appelsiner (friske eller tørkede)
0805 10 20; 0805 10 80
08.05.1090
Egypt
Rester av plantevernmidler, analysert
ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder7
0709 60
10; ex 0709 60 99; 0710 80 51; ex 0710 80 59
07.09.6010; 07.09.6020; ex 07.09.6090; 07.10.8095; ex 07.10.8099
Egypt
Rester av plantevernmidler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS
og LC-MS eller ved singelrestmetoder12
10
(Næringsmidler – friske,
kjølte eller fryste)
Jordnøtter, med skall13-j
1202 41 00
12.02.4110; 12.02.4190
Ghana
Aflatoksiner
50
Jordnøtter, uten skall13-k
1202 42 00
12.02.4210; 12.02.4290
Peanøttsmør
2008 11 10
20.08.1110
(Fôrvarer og Næringsmidler)
Karriblader (Bergera/Murraya
koenigii)
ex 1211 90 85
ex 12.11.9000
India
Rester av plantevernmidler, analysert
ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder5
10
(Næringsmidler – friske
urter)
Capsicum annuum, hel13-e
0904 21 10
09.04.2100
India
Aflatoksiner
20
Capsicum annuum, knust eller
malt13-f
ex
0904 22 00
ex 09.04.2200
Karri (Chiliprodukter)
0910 91 05
09.10.9101
Muskat (Myristica fragrans)13-g
0908 11 00; 0908 12
00
09.08.1100; 09.08.1200
Muskatblomme (Myristica fragrans)13-h
0908 21 00; 0908 22
00
09.08.2100; 09.08.2200
Ingefær (Zingiber officinale)13-i
0910 11 00; 0910 12
00
09.10.1100; 09.10.1200
Gurkemeie (kurkuma)
0910 30 00
09.10.3000
(Næringsmidler – tørkede
krydder)
Jordnøtter, med skall13-j
1202 41 00
12.02.4110; 12.02.4190
India
Aflatoksiner
20
Jordnøtter, uten skall13-k
1202 42 00
12.02.4210; 12.02.4290
Peanøttsmør
2008 11 10
20.08.1110
Jordnøtter, tilberedt/konservert
på annen måte
2008 11 91; 2008
11 96; 2008 11 98
20.08.1180; 20.08.1191
(Fôrvarer og næringsmidler)
Tilsetningsstoffer i fôr
og premikser
ex 2309; 2917
19 90; ex 2817 00 00; ex 2820 90 10; ex 2820 90 90; ex 2821
10 00; ex 2825 50 00; ex 2833 21 00; ex 2833 25 00; ex 2833
29 20; ex 2833 29 80; ex 2835; ex 2836; ex 2839; 2936
ex 23.09; 29.17.1990;
ex 28.17; ex 28.20.9000; ex 28.21.1000; ex 28.25.5000; ex
28.33.2100; ex 28.33.2500; ex 28.33.2900; ex 28.35; ex 28.36;
ex 28.39; 29.36
India
Kadmium og bly
10
(Fôrvarer)
Okra13-c
ex 0709 99 90
ex 07.09.9990
India
Rester av plantevernmidler, analysert ved multirestmetoder basert på GC-MS
og LC-MS eller ved singelrestmetoder2
10
(Næringsmidler – friske)
Vannmelon (egusi, Citrullus
lanatus) frø og produkter framstilt av dette
ex 1207 99 96;13-l ex 1106 30 90; ex 2008 99 99
ex 12.07.9990; ex 11.06.3090; ex 20.08.9909
Nigeria
Aflatoksiner
50
(Næringsmidler)
Capsicum annuum, hel13-e
0904 21 10
09.04.2100
Peru
Aflatoksiner og Okratoksin A
10
Capsicum annuum, knust eller
malt13-f
ex
0904 22 00
ex 09.04.2200
(Næringsmidler – tørkede
krydder)
Jordnøtter, med skall13-j
1202 41 00
12.02.4110; 12.02.4190
Sør-Afrika
Aflatoksiner
10
Jordnøtter, uten skall13-k
1202 42 00
12.02.4210; 12.02.4290
Peanøttsmør
2008 11 10
20.08.1110
Jordnøtter, tilberedt/konservert
på annen måte
2008 11 91; 2008
11 96; 2008 11 98
20.08.1180; 20.08.1191
(Fôrvarer og næringsmidler)
Pepperfrukter (annet enn paprika)
(Capsicum spp.)
ex 0709
60 99
07.09.6090
Thailand
Rester av plantevernmidler, analysert
ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder9
10
(Næringsmidler – friske)
Korianderblader13-b
ex 0709 99 90
ex 07.09.9990
Thailand
Salmonella6
10
Basilikum (holy, sweet)
ex 1211 90 85
ex 12.11.9000
Mynte
ex 1211 90 85
ex 12.11.9000
(Næringsmidler – friske
urter)
Korianderblader13-b
ex 0709 99 90
ex 07.09.9990
Thailand
Rester av plantevernmidler, analysert
ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder4
20
Basilikum (holy, sweet)
ex 1211 90 85
ex 12.11.9000
(Næringsmidler – friske
urter)
Langbønner (Vigna unguiculata
spp. sesquipedalis)
ex 0708
20 00; ex 0710 22 00
ex 07.08.2001; ex 07.08.2009; ex 07.10.2201; ex 07.10.2209
Thailand
Rester av plantevernmidler, analysert
ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder4
50
Auberginer
0709 30 00; ex 0710 80 95
07.09.3000; ex 07.10.8099
Kålgrønnsaker
0704; ex 0710 80 95
07.04; 07.10.8020; 07.10.8094; ex 07.10.8099
(Næringsmidler – friske,
kjølte eller fryste grønnsaker)
Paprika (Capsicum annuum)
0709 60 10; 0710 80 51
07.09.6010; 07.09.6020; 07.10.8095
Tyrkia
Rester av plantevernmidler, analysert
ved multirestmetoder basert på GC-MS og LC-MS eller ved singelrestmetoder8
10
Tomater
0702 00 00; 0710 80 70
07.02; ex 07.10.8099
(Næringsmidler – friske,
kjølte eller fryste grønnsaker)
Tørkede druer (vinranke frukt)
0806 20
08.06.2000
Usbekistan
Okratoksin A
50
(Næringsmidler)
Capsicum annuum, knust eller
malt13-f
ex
0904 22 00
ex 09.04.2200
Alle tredjestater
Sudan-fargestoff
10
Karri (Chiliprodukter)
0910 91 05
09.10.9101
Gurkemeie (kurkuma)
0910 30 00
09.10.3000
(Næringsmidler – tørkede
krydder)
Rød palmeolje
ex 1511 10 90
ex 15.11.1090
(Næringsmidler)
1
Når bare visse produkter under en kode skal undersøkes,
og det ikke finnes noen særskilt underinndeling av koden i varenomenklaturen, er koden angitt med «ex» (for eksempel, ex 1006 30: gjelder bare basmatiris
beregnet for direkte menneskelig konsum).
2
Særlig rester av: acefat, metamidofos, triazofos,
endosulfan, monokrotofos.
Særlig rester av: buprofezin, imidakloprid, fenvalerat
og esfenvalerat (summen av RS & SR isomerer), profenofos, trifluralin, triazofos, triadimefon og triadimenol (summen av triadimefon og triadimenol), cypermetrin
(cypermetrin inkludert andre isomerblandinger (summen av isomerer)).
11
Særlig rester av: triazofos, triadimefon og triadimenol
(summen av triadimefon og triadimenol), paration-metyl, fentoat.
Følgende nye varenumre skal benyttes til og med
31. desember 2011:
a
Til og med 31.12.2011 brukes varenummer ex 0709
90 90 (norsk: ex 07.09.9099) for bitter melon.
b
Til og med 31.12.2011 brukes varenummer ex 0709
90 90 (norsk: ex 07.09.9099) for korianderblader.
c
Til og med 31.12.2011 brukes varenummer ex 0709
90 90 (norsk: ex 07.09.9099) for okra.
d
Til og med 31.12.2011 brukes varenummer ex 0810
90 95 (norsk: ex 08.10.9090) for granatepler.
e
Til og med 31.12.2011 brukes varenummer 0904 20
10 (norsk: ex 09.04.2000) for capsicum annuum, hel.
f
Til og med 31.12.2011 brukes varenummer ex 0904
20 90 (norsk: ex 09.04.2000) for capsicum annuum, knust eller malt.
g
Til og med 31.12.2011 brukes varenummer 0908 10
00 (norsk: 09.08.1000) for muskat.
h
Til og med 31.12.2011 brukes varenummer 0908 20
00 (norsk: 09.08.2000) for muskatblomme.
i
Til og med 31.12.2011 brukes varenummer 0910 10
00 (norsk: 09.10.1000) for ingefær.
j
Til og med 31.12.2011 brukes varenummer 1202 10
90 (norsk: 12.02.1010 & 12.02.1090) for jordnøtter med skall.
k
Til og med 31.12.2011 2 brukes varenummer 1202
20 00 (norsk: 12.02.2010 & 12.02.2090) for jordnøtter uten skall.
l
Til og med 31.12.2011 brukes varenummer ex 1207
99 97 (norsk: ex 12.07.9990) for vannmelon frø.
(B) Definisjoner
I dette vedlegget viser « Sudan-fargestoff » til følgende kjemiske stoffer:
(i)
Sudan I (CAS Nummer 842-07-9);
(ii)
Sudan II (CAS Nummer 3118-97-6);
(iii)
Sudan III (CAS Nummer 85-86-9);
(iv)
Skarlagenrød; eller Sudan IV (CAS Nummer 85-83-6).
◄ M2
◄ M3
◄ M4
◄ M5
◄ M6
◄ M7
Vedlegg II Felles innførselsdokument (CED)
For å lese vedlegg II se her:
Anvisninger for utfylling av det felles innførselsdokumentet
Generelt
Fyll ut dokumentet med blokkbokstaver. Anvisningene står ut for det rubrikknummeret
de gjelder.
Del I
Denne
delen skal fylles ut av den driftsansvarlige for fôr- eller næringsmiddelforetaket
eller dennes representant, med mindre annet er angitt.
Rubrikk I.1.
Avsender: Navn på og fullstendig adresse til den fysiske eller juridiske personen
(driftsansvarlig for fôr- eller næringsmiddelforetak) som har sendt forsendelsen.
Det anbefales å oppgi telefon- og telefaksnummer eller e-postadresse.
Rubrikk I.2.
Denne rubrikken skal fylles ut av myndighetene på det utpekte innførselsstedet
som definert i artikkel 2.
Rubrikk I.3.
Mottaker: Navn på og fullstendig adresse til den fysiske eller juridiske personen
(driftsansvarlig for fôr- eller næringsmiddelforetak) som forsendelsen
er bestemt til. Det anbefales å oppgi telefon- og telefaksnummer eller e-postadresse.
Rubrikk I.4.
Person som har ansvaret for forsendelsen: Personen (driftsansvarlig for fôr-
eller næringsmiddelforetak, dennes representant eller deklarant) som er ansvarlig
for forsendelsen når den forevises på det utpekte innførselsstedet, og som på
vegne av importøren avgir de nødvendige erklæringer til vedkommende myndigheter.
Oppgi navn og fullstendig adresse. Det anbefales å oppgi telefon- og telefaksnummer
eller e-postadresse.
Rubrikk I.5.
Opprinnelsesstat: Staten der varen har sin opprinnelse eller er blitt dyrket,
høstet eller framstilt.
Rubrikk I.6.
Avsenderstat: Staten der forsendelsen ble plassert på det endelige transportmiddelet
med sikte på transport til Unionen.
Rubrikk I.7.
Importør: Navn og fullstendig adresse. Det anbefales å oppgi telefon- og telefaksnummer
eller e-postadresse.
Rubrikk I.8.
Bestemmelsessted: Leveringsadresse i Unionen. Det anbefales å oppgi telefon-
og telefaksnummer eller e-postadresse.
Rubrikk I.9.
Ankomst til utpekt innførselssted: Oppgi datoen da forsendelsen forventes å ankomme
det utpekte innførselsstedet.
Rubrikk I.10.
Dokumenter: Oppgi utstedelsesdatoen for og antallet offisielle dokumenter som
eventuelt følger forsendelsen.
Rubrikk I.11.
Gi fullstendige opplysninger om ankomsttransportmiddelet: for fly rutenummer,
for skip skipets navn, for veigående kjøretøyer registreringsnummer og eventuelt
tilhengernummer, for tog tognummer og vognnummer. Dokumentreferanse: luftfraktbrevnummer,
konnossementnummer eller handelsnummer for tog eller veigående kjøretøy.
Rubrikk I.12.
Varebeskrivelse: Gi en detaljert beskrivelse av varen (for fôrvarer også
typen fôr).
Rubrikk I.13.
Varekode eller HS-kode i henhold til Verdens tollorganisasjons harmoniserte
system.
Rubrikk I.14.
Bruttovekt: Samlet vekt i kg. Denne defineres som produktenes samlede masse med
all emballasje, men uten transportcontainere og annet transportutstyr. Nettovekt:
Det faktiske produktets vekt i kg uten emballasje. Denne defineres som selve
produktenes masse uten noen emballasje.
Rubrikk I.15.
Antall kolli.
Rubrikk I.16.
Temperatur: Kryss av for relevant transport-/lagringstemperatur.
Rubrikk I.17.
Type kolli: Oppgi emballasjetypen for produktene.
Rubrikk I.18.
Varer beregnet på: Kryss av i relevant rute: « Konsum » dersom varen er beregnet
på konsum uten forutgående sortering eller annen fysisk behandling, « Videre
bearbeiding » dersom den er beregnet på konsum etter slik behandling, eller
« Fôr » dersom den er beregnet på å brukes som fôr.
Rubrikk I.19.
Oppgi alle forseglings- og containernumre dersom det er relevant.
Rubrikk I.20.
For videre transport til kontrollsted: I overgangsperioden nevnt i artikkel 19
(1) skal det utpekte innførselsstedet krysse av i denne ruten for å tillate transport
videre til et annet kontrollsted.
Rubrikk I.21.
Ikke relevant.
Rubrikk I.22.
For import: Kryss av i denne ruten der forsendelsen er beregnet på import til
Unionen (artikkel 8).
Rubrikk I.23.
Ikke relevant.
Rubrikk I.24.
Kryss av for det relevante transportmiddelet.
Del II
Denne
delen skal fylles ut av vedkommende myndighet.
Rubrikk II.1.
Bruk samme referansenummer som i rubrikk I.2.
Rubrikk II.2.
Fylles ut av tollmyndighetene dersom det er nødvendig.
Rubrikk II.3.
Dokumentkontroll: Skal fylles ut for alle forsendelser.
Rubrikk II.4.
Myndigheten på det utpekte innførselsstedet skal angi om forsendelsen er valgt
ut til fysisk kontroll, som i overgangsperioden nevnt i artikkel 19 (1) kan utføres
på et annet kontrollsted.
Rubrikk II.5.
I overgangsperioden nevnt i artikkel 19 (1) skal myndigheten på det utpekte innførselsstedet
angi til hvilket kontrollsted forsendelsen kan transporteres for identitetskontroll
og fysisk kontroll etter en tilfredsstillende dokumentkontroll.
Rubrikk II.6.
Angi tydelig hvilket tiltak som skal treffes dersom forsendelsen avvises på grunn
av et ikke tilfredsstillende resultat av dokumentkontrollen. Dersom det er krysset
av for « Tilbakesending », « Tilintetgjøring », « Bearbeiding » eller
« Bruk for annet formål », skal adressen til bestemmelsesforetaket oppgis
i rubrikk II.7.
Rubrikk II.7.
Dersom det er relevant, oppgis godkjenningsnummer og adresse (eller skipsnavn
og havn) for alle bestemmelsessteder der det kreves ytterligere kontroll av forsendelsen,
for eksempel dersom det i rubrikk II.6 er krysset av for « Tilbakesending »,
« Tilintetgjøring », « Bearbeiding » eller « Bruk for annet formål ».
Rubrikk II.8.
Her settes det offisielle stempelet til vedkommende myndighet på det utpekte
innførselsstedet.
Rubrikk II.9.
Underskrift av ansvarlig tjenestemann hos vedkommende myndighet på det utpekte
innførselsstedet.
Rubrikk II.10.
Ikke relevant.
Rubrikk II.11.
Myndigheten på det utpekte innførselsstedet eller, i overgangsperioden nevnt
i artikkel 19 (1), vedkommende myndighet på kontrollstedet, angir her resultatet
av identitetskontrollen.
Rubrikk II.12.
Myndigheten på det utpekte innførselsstedet eller, i overgangsperioden nevnt
i artikkel 19 (1), vedkommende myndighet på kontrollstedet, angir her resultatet
av den fysiske kontrollen.
Rubrikk II.13.
Myndigheten på det utpekte innførselsstedet eller, i overgangsperioden nevnt
i artikkel 19 (1), vedkommende myndighet på kontrollstedet, angir her resultatet
av laboratorieundersøkelsen. Oppgi hvilken kategori av stoff eller patogen det
er utført laboratorieundersøkelse for å påvise.
Rubrikk II.14.
Denne rubrikken skal fylles ut for alle forsendelser som skal frigis for fri
omsetning i Unionen.
Rubrikk II.15.
Ikke relevant.
Rubrikk II.16.
Angi tydelig hvilket tiltak som skal treffes dersom forsendelsen avvises på grunn
av et ikke tilfredsstillende resultat av identitetskontrollen eller den fysiske
kontrollen. Dersom det er krysset av for « Tilbakesending », « Tilintetgjøring »,
« Bearbeiding » eller « Bruk for annet formål », skal adressen til bestemmelsesforetaket
oppgis i rubrikk II.18.
Rubrikk II.17.
Begrunnelse for avvisning: Fylles eventuelt ut for å tilføye relevante opplysninger.
Kryss av i relevant rute.
Rubrikk II.18.
Dersom det er relevant, oppgis godkjenningsnummer og adresse (eller skipsnavn
og havn) for alle bestemmelsessteder der det kreves ytterligere kontroll av forsendelsen,
for eksempel dersom det i rubrikk II.16 er krysset av for « Tilbakesending »,
« Tilintetgjøring », « Bearbeiding » eller « Bruk for annet formål ».
Rubrikk II.19.
Bruk denne rubrikken når den opprinnelige forseglingen på en forsendelse blir
brutt når containeren åpnes. Det skal føres en liste over alle forseglinger som
er brukt for dette formål.
Rubrikk II.20.
Her settes det offisielle stempelet til myndigheten på det utpekte innførselsstedet
eller, i overgangsperioden nevnt i artikkel 19 (1), det offisielle stempelet
til vedkommende myndighet på kontrollstedet.
Rubrikk II.21.
Underskrift av ansvarlig tjenestemann hos myndigheten på det utpekte innførselsstedet
eller, i overgangsperioden nevnt i artikkel 19 (1), ansvarlig tjenestemann hos
vedkommende myndighet på kontrollstedet.
Del III
Denne
delen skal fylles ut av vedkommende myndighet.
Rubrikk III.1.
Opplysninger om tilbakesending: Myndigheten på det utpekte innførselsstedet eller,
i overgangsperioden nevnt i artikkel 19 (1), vedkommende myndighet på kontrollstedet
skal her angi transportmiddelet som er brukt, dets identifikasjonsnummer, bestemmelsesstaten
og datoen for tilbakesendingen, så snart disse opplysningene er kjent.
Rubrikk III.2.
Oppfølging: Oppgi eventuelt hvilken enhet av den lokale vedkommende myndighet
som er ansvarlig for tilsynet i tilfelle « tilintetgjøring », « bearbeiding »
eller « bruk for annet formål » av forsendelsen. Denne vedkommende myndighet
skal her oppgi om forsendelsen er ankommet og samsvarer med opplysningene.
Rubrikk III.3.
Underskrift av ansvarlig tjenestemann hos myndigheten på det utpekte innførselsstedet
eller, i overgangsperioden nevnt i artikkel 19 (1), ansvarlig tjenestemann hos
vedkommende myndighet på kontrollstedet, i tilfelle « tilbakesending ». Underskrift
av ansvarlig tjenestemann hos den lokale vedkommende myndighet i tilfelle « tilintetgjøring »,
« bearbeidning » eller « bruk for annet formål ».
◄M1
Forordninger i pdf
Nedenfor gjengis forordning (EF) nr. 882/2004, forordning (EF) nr. 776/2006, forordning (EF) nr. 180/2008,
forordning (EF) nr. 301/2008, forordning (EF) nr. 737/2008, forordning (EF) nr. 1029/2008, forordning (EF) nr. 669/2009, forordning (EU) nr. 212/2010,
forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011
og forordning (EU) nr. 1277/2011.
0
Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 316 (i
kraft 1 mars 2010), 15 juli 2010 nr. 1133, 7 okt 2010 nr. 1326, 7 des 2010 nr. 1558 (i kraft 1 jan 2011), 2 mars 2011 nr. 249 (i kraft 1 mars 2011), 6
mai 2011 nr. 463 (i kraft 8 mai 2011), 11 aug 2011 nr. 846 (i kraft 13 aug 2011), 9 des 2011 nr. 1322 (i kraft 12 des 2011).
Forordning (EF) nr. 882/2004
For å lese forordningen se her:
Forordning (EF) nr. 776/2006
For å lese forordningen se her:
Forordning (EF) nr. 180/2008
For å lese forordningen se her: (Oversettelse foreligger ikke ennå)
Forordning (EF) nr. 301/2008
For å lese forordningen se her:
Forordning (EF) nr. 737/2008
For å lese forordningen se her:
Forordning (EF) nr. 1029/2008
For å lese forordningen se her:
Forordning (EF) nr. 669/2009
For å lese forordningen se her:
0
Tilføyd ved forskrift 15 juli 2010 nr. 1133.
Forordning (EU) nr. 212/2010
For å lese forordningen se her: (Oversettelse foreligger ikke ennå)
0
Tilføyd ved forskrift 15 juli 2010 nr. 1133.
Forordning (EU) nr. 878/2010
For å lese forordningen se her: (Oversettelse foreligger ikke ennå.)
0
Tilføyd ved forskrift 7 okt 2010 nr. 1326.
Forordning (EU) nr. 1099/2010
For å lese forordningen se her: (Oversettelse foreligger ikke ennå.)
0
Tilføyd ved forskrift 7 des 2010 nr. 1558 (i kraft
1 jan 2011).
Forordning (EU) nr. 187/2011
For å lese forordningen se her: (Oversettelse foreligger ikke ennå.)
0
Tilføyd ved forskrift 2 mars 2011 nr. 249 (i kraft
1 mars 2011).
Forordning (EU) nr. 433/2011
For å lese forordningen se her: (Oversettelse foreligger ikke ennå.)
0
Tilføyd ved forskrift 6 mai 2011 nr. 463 (i kraft
8 mai 2011).
Forordning (EU) nr. 799/2011
For å lese forordningen se her: (Oversettelse foreligger ikke ennå.)
0
Tilføyd ved forskrift 11 aug 2011 nr. 846 (i kraft
13 aug 2011).
Forordning (EU) nr. 1277/2011
For å lese forordningen se her: (Oversettelse foreligger ikke ennå.)
0
Tilføyd ved forskrift 9 des 2011 nr. 1322 (i kraft
12 des 2011).
