Forskrift om forsikring og annen sikkerhet for ansvar etter enkelte bestemmelser i sjøloven

DatoFOR-2013-12-09-1552
DepartementJustis- og beredskapsdepartementet
PublisertI 2013 hefte 18
Ikrafttredelse01.01.2014
Sist endret
EndrerFOR-2008-06-17-607
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1994-06-24-39-§186, LOV-1994-06-24-39-§198, LOV-1994-06-24-39-§418
Kunngjort20.12.2013   kl. 15.00
Rettet
KorttittelForskrift om forsikring og sikkerhet på skip

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 9. desember 2013 med hjemmel i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) § 186, § 198 og § 418 fjerde ledd.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56x (forordning nr. 392/2009/EF).

Kapittel 1. Forsikring mv. etter den internasjonale konvensjon 27. november 1992 nr. 1 om erstatningsansvar for oljesølskade

§ 1.Definisjoner

I kapittel 1 i denne forskriften betyr

a) 1992-ansvarskonvensjonen: den internasjonale konvensjon 27. november 1992 nr. 1 om erstatningsansvar for oljesølskade
b) skip: ethvert sjøgående fartøy eller annen flytende innretning på sjøen som er konstruert eller tilpasset for transport av olje som last i bulk, og som faktisk transporterer olje som last i bulk
c) norsk skip: skip som er innført i norsk skipsregister
d) olje: enhver bestandig mineralolje som inneholder hydrokarboner, så som råolje, fyringsolje, tung dieselolje og smøreolje
e) eier: for registrert skips vedkommende den som står oppført i skipsregisteret som eier. Eies et skip av en stat, men brukes av et selskap som i denne staten er registrert som skipets bruker, anses selskapet som skipets eier.
§ 2.Forsikringsplikt

Eier av norsk skip som har om bord mer enn 2000 tonn olje som last i bulk, plikter å ha godkjent forsikring eller annen sikkerhet som dekker ansvar som er nevnt i sjøloven § 191, opp til de grenser som er nevnt i sjøloven § 194.

Bestemmelsen i første ledd gjelder også for utenlandske skip som anløper eller forlater havn eller annen laste- eller losseplass i Norge eller på den norske kontinentalsokkelen.

Reglene i første og annet ledd gjelder også for skip som eies eller brukes av den norske stat eller av en annen stat: Dette gjelder likevel ikke krigsskip og andre skip som utelukkende nyttes i statlig, ikke-kommersielt øyemed.

§ 3.Sertifikatplikt for norske skip

Eier av norsk skip som skal ha godkjent forsikring eller annen sikkerhet etter § 2 første ledd, skal sørge for at skipet har om bord et sertifikat utstedt av Sjøfartsdirektoratet som bekrefter at det foreligger slik forsikring eller sikkerhet.

§ 4.Søknad om sertifikat for norske skip

Søknad om sertifikat etter § 3 skal sendes Sjøfartsdirektoratet på skjema fastsatt av direktoratet. Ved søknaden skal legges attest utstedt av eierens forsikringsgiver eller den som har stilt annen sikkerhet, om at det for skipet foreligger forsikring eller annen økonomisk sikkerhet som oppfyller vilkårene i sjøloven § 197 første ledd. Dersom det nyttes annen sikkerhet enn forsikring, må det gis nærmere opplysninger om sikkerhetens art.

I attesten skal bekreftes at forsikringen eller sikkerheten dekker ansvar av den art som er nevnt i sjøloven § 191, opp til de grenser som er nevnt i sjøloven § 194, og at forsikringen eller sikkerheten i sin gyldighetstid bare kan sies opp med tre måneders skriftlig varsel til Sjøfartsdirektoratet.

Sjøfartsdirektoratet fastsetter skjema for forsikringsgiverens attest.

Forsikringen eller annen sikkerhet etter annet ledd opphører når forsikringens eller sikkerhetens gyldighetstid utløper eller sertifikatet leveres tilbake til Sjøfartsdirektoratet, eller når nytt sertifikat utstedes for skipet.

§ 5.Godkjenning av forsikring eller annen sikkerhet

Forsikring eller annen sikkerhet som nevnt i § 2 første ledd skal godkjennes av Sjøfartsdirektoratet. Er direktoratet i tvil om en forsikring eller annen sikkerhet er tilfredsstillende, kan direktoratet innhente uttalelse fra Finanstilsynet.

§ 6.Særregler for skip eid av den norske stat

Eies skipet av den norske stat og det ikke går inn under unntaket i § 2 tredje ledd, skal Sjøfartsdirektoratet utstede et sertifikat som bekrefter at skipet eies av staten, og at staten dekker ansvaret innen begrensningsbeløpet. Annen forsikring eller sikkerhetsstillelse er ikke nødvendig. Sertifikat utstedes etter anmodning fra den statsinstitusjon som disponerer skipet.

§ 7.Sertifikatplikt for utenlandske skip

Skip som er registrert i en stat som er bundet av 1992-ansvarskonvensjonen, eller, om skipet ikke er registrert, skip som fører flagget til en slik stat, skal ha om bord sertifikat som fastsatt 1992-ansvarskonvensjonen, utstedt eller bekreftet av vedkommende myndighet i skipets hjemstat. Andre utenlandske skip skal ha sertifikat utstedt eller bekreftet av Sjøfartsdirektoratet eller av vedkommende myndighet i en annen stat som er bundet av 1992-ansvarskonvensjonen.

For skip som eies av en stat, anerkjennes også sertifikat utstedt av vedkommende myndighet i staten som bekrefter at skipet eies av staten, og at ansvaret er dekket innen begrensningsbeløpet.

Sertifikatet skal være på engelsk eller fransk eller inneholde oversetting til et av disse språkene.

§ 8.Søknad om sertifikat for utenlandske skip mv.

Søknad til Sjøfartsdirektoratet om sertifikat, eller kopi av sertifikat utstedt av vedkommende myndighet i en annen stat, bør sendes direktoratet senest 30 dager før skipet kan ventes å anløpe norsk havn eller en innretning på den norske kontinentalsokkel.

Søknad om sertifikat skal være på norsk eller engelsk og inneholde følgende opplysninger

a) skipets navn, nasjonalitet og hjemsted
b) skipets kjenningsnummer eller bokstaver
c) eierens navn og hovedforretningssted
d) sikkerhetens art
e) navn og hovedforretningssted til forsikringsgiveren, eller annen som har stilt sikkerhet, og i tilfelle det forretningssted hvor forsikringen er ytet eller sikkerheten stilt.

Bestemmelsene i § 4 og § 5 gjelder tilsvarende.

Kapittel 2. Forsikring mv. etter den internasjonale konvensjon 23. mars 2001 nr. 1 om erstatning for bunkersoljesølskade (bunkerskonvensjonen)

§ 9.Definisjoner

I kapittel 2 i denne forskriften betyr

a) bunkerskonvensjonen: den internasjonale konvensjon 2001 om erstatningsansvar for bunkersoljesølskade
b) skip: ethvert sjøgående fartøy eller annen flytende innretning på sjøen som beregnet etter vedlegg I til den internasjonale skipsmålingskonvensjonen 1969 har bruttotonnasje som overstiger 1000 tonn
c) norsk skip: skip som er innført i norsk skipsregister
d) bunkersolje: alle oljer som inneholder hydrokarboner, herunder smøreolje, til bruk til skipets drift eller fremdrift, samt alle rester av slik olje
e) skipets registrerte eier: den som står oppført i skipsregisteret som eier, eller, hvis skipet ikke er registrert, den som eier skipet. Eies et skip av en stat, men brukes av et selskap som i denne stat er registrert som skipets bruker, anses selskapet som skipets eier.
§ 10.Forsikringsplikt

Eier av norsk skip plikter å ha godkjent forsikring eller annen sikkerhet som dekker ansvar som er nevnt i sjøloven § 183, opp til de grenser som er nevnt i sjøloven § 186 jf. § 175.

Bestemmelsen i første ledd gjelder også for utenlandske skip som anløper eller forlater havn eller annen laste- eller losseplass i Norge eller på den norske kontinentalsokkelen.

Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder også for skip som eies eller brukes av den norske stat eller av en annen stat. Dette gjelder likevel ikke krigsskip og andre skip som eies eller brukes av en annen stat, og som utelukkende nyttes i statlig, ikke-kommersielt øyemed.

§ 11.Sertifikatplikt for norske skip

Eier av norsk skip som skal ha godkjent forsikring eller annen sikkerhet etter § 10 første ledd, skal sørge for at skipet har om bord et sertifikat utstedt av Sjøfartsdirektoratet som bekrefter at det foreligger slik forsikring eller sikkerhet.

§ 12.Søknad om sertifikat for norske skip

Søknad om sertifikat etter § 11 skal sendes Sjøfartsdirektoratet på skjema fastsatt av direktoratet. Ved søknaden skal legges attest utstedt av eierens forsikringsgiver eller den som har stilt annen sikkerhet, om at det for skipet foreligger forsikring eller annen økonomisk sikkerhet som oppfyller vilkårene i sjøloven § 186 første ledd. Dersom det nyttes annen sikkerhet enn forsikring, må det gis nærmere opplysninger om sikkerhetens art.

I attesten skal bekreftes at forsikringen eller sikkerheten dekker ansvar av den art som er nevnt i sjøloven § 183, opp til de grenser som er nevnt i sjøloven § 186 jf. § 175, og at forsikringen eller sikkerheten i sin gyldighetstid bare kan sies opp med tre måneders skriftlig varsel til Sjøfartsdirektoratet.

Bestemmelsene i § 4 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

§ 13.Godkjenning av forsikring mv.

Bestemmelsene i § 5 og § 6 gjelder tilsvarende for forsikring mv. som nevnt i § 10.

§ 14.Sertifikatplikt for utenlandske skip

Skip som er registrert i en stat som er bundet av bunkerskonvensjonen, eller, om skipet ikke er registrert, skip som er berettiget til å føre flagget til en slik stat, skal ha om bord sertifikat som fastsatt i bunkerskonvensjonen, utstedt eller bekreftet av vedkommende myndighet i skipets hjemstat. Andre utenlandske skip skal ha sertifikat utstedt eller bekreftet av Sjøfartsdirektoratet eller av vedkommende myndighet i en annen stat som er bundet av bunkerskonvensjonen.

Bestemmelsene i § 7 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 15.Søknad om sertifikat for utenlandske skip

Om søknad om sertifikat for utenlandsk skip gjelder § 8 tilsvarende.

Kapittel 3. Forsikring mv. etter Aten-forordningen, Aten-konvensjonen og sjøloven § 418 annet ledd

§ 16.Definisjoner

I kapittel 3 i denne forskriften betyr

a) Aten-konvensjonen: Aten-konvensjonen av 1974 om transport av passasjerer og deres bagasje til sjøs, endret ved protokoll av 2002
b) Aten-forordningen: forordning (EF) nr. 392/2009 om transportørers erstatningsansvar ved ulykker under sjøtransport av passasjerer
c) skip: ethvert sjøgående fartøy med unntak for luftputebåter
d) norsk skip: skip som er innført i norsk skipsregister
e) internasjonal transport: enhver transport dersom avgangs- og bestemmelsesstedet i henhold til transportavtalen ligger i to forskjellige stater, eller i den samme staten, dersom det i henhold til transportavtalen eller den fastsatte reiseruten er en mellomliggende anløpshavn i en annen stat.
§ 17.Forsikringsplikt

For norske skip i internasjonal transport skal bortfrakteren ha forsikring eller annen økonomisk sikkerhet som dekker ansvar etter sjøloven § 418 første og tredje ledd, dersom skipet er sertifisert til å føre mer enn 12 passasjerer.

For skip i sjøtransport i Norge i klasse A og B etter artikkel 4 i direktiv 98/18/EF som er sertifisert til å føre mer enn 12 passasjerer, skal bortfrakteren ha forsikring eller annen økonomisk sikkerhet som dekker ansvar etter sjøloven § 418 første og tredje ledd, dersom

a) skipet er registrert i Norge,
b) transportavtalen er inngått i Norge, eller
c) avgangs- eller bestemmelsessted i henhold til transportavtalen ligger i Norge.

For norske skip i passasjertransport i Norge som ikke er omfattet av klasse A og B i direktiv 2009/45/EF artikkel 4, skal bortfrakteren ha ansvarsforsikring som dekker ansvar etter sjøloven § 418 annet ledd, dersom skipet er sertifisert til å føre mer enn 12 passasjerer.

Grensen for forsikringen eller annen økonomisk sikkerhet skal ikke være under 250 000 SDR multiplisert med det antall passasjerer som skipet ifølge sitt sertifikat har adgang til å føre.

Reglene i denne paragrafen gjelder også for skip som eies eller brukes av den norske stat eller av en annen stat. Dette gjelder likevel ikke krigsskip og andre skip som utelukkende nyttes i statlig, ikke kommersielt øyemed.

§ 18.Sertifikatplikt for norske skip

Norske skip som skal ha godkjent forsikring eller annen sikkerhet etter § 17 første og annet ledd, skal ha om bord et sertifikat utstedt av Sjøfartsdirektoratet som bekrefter at det foreligger slik forsikring eller sikkerhet.

§ 19.Søknad om sertifikat for norske skip

Søknad om sertifikat etter § 18 skal sendes Sjøfartsdirektoratet på skjema fastsatt av direktoratet. Ved søknaden skal legges attest utstedt av eierens forsikringsgiver eller den som har stilt annen sikkerhet, om at det for skipet foreligger forsikring eller annen økonomisk sikkerhet som oppfyller vilkårene i sjøloven § 418 annet og tredje ledd. Dersom det nyttes annen sikkerhet enn forsikring, må det gis nærmere opplysninger om sikkerhetens art.

I attesten skal bekreftes at forsikringen eller sikkerheten dekker ansvar av den art som er nevnt i sjøloven § 418, opp til de grenser som er nevnt i sjøloven § 175 første ledd nr. 1, og at forsikringen eller sikkerheten i sin gyldighetstid bare kan sies opp med tre måneders skriftlig varsel til Sjøfartsdirektoratet.

Bestemmelsene i § 4 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

§ 20.Godkjenning av forsikring mv.

Bestemmelsene i § 5 og § 6 gjelder tilsvarende for forsikring mv. som nevnt i § 17 første og annet ledd.

§ 21.Sertifikatplikt for utenlandske skip

Skip som er registrert i en stat som er bundet av Aten-konvensjonen, og skip som er omfattet av virkeområdet i Aten-forordningen artikkel 2, skal ha om bord sertifikat som fastsatt i Aten-forordningen eller Aten-konvensjonen, utstedt eller bekreftet av vedkommende myndighet i skipets hjemstat. Andre utenlandske skip skal ha sertifikat utstedt eller bekreftet av Sjøfartsdirektoratet eller av vedkommende myndighet i en annen stat som omfattes av Aten-forordningen eller en annen Aten-konvensjonsstat.

Bestemmelsene i § 7 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 22.Søknad om sertifikat for utenlandske skip

Om søknad om sertifikat for utenlandske skip gjelder § 8 tilsvarende.

Kapittel 4. Felles bestemmelser

§ 23.Utferdigelse av sertifikat

Sertifikat etter 1992-ansvarskonvensjonen utferdiges på formular anbefalt av Det internasjonale erstatningsfondet i samsvar med 1992-ansvarskonvensjonens bestemmelser.

Sertifikat etter bunkerskonvensjonen utferdiges på formular anbefalt av Den internasjonale Sjøfartsorganisasjon i samsvar med bunkerskonvensjonens bestemmelser.

Sertifikat etter Aten-forordningen og Aten-konvensjonen utferdiges på formular anbefalt av Den internasjonale sjøfartsorganisasjon i samsvar med Aten-forordningen.

Sjøfartsdirektoratet skal sende sertifikatet til skipets eier. Kopi av sertifikatet skal sendes til forsikringsgiveren eller den som har stilt annen sikkerhet. Data fra sertifikatet skal registreres i Sjøfartsdirektoratets fartøyregister.

§ 24.Varigheten av sertifikat

Sertifikat kan utstedes for et bestemt tidsrom eller inntil forsikringen eller sikkerheten sies opp. Sertifikatet bør gis samme gyldighetstid som forsikringen eller sikkerheten med mindre særlige grunner taler mot det, men kan ikke gis lengre gyldighetstid enn forsikringen eller sikkerheten.

§ 25.Tilbakelevering av sertifikat ved opphør av forsikring eller annet sikkerhet

Eier av skip som er utstyrt med sertifikat utstedt av Sjøfartsdirektoratet, plikter å levere sertifikatet tilbake til Sjøfartsdirektoratet straks forsikringen eller sikkerheten opphører å gjelde på grunn av oppsigelse eller av annen grunn, eller når sertifikatets gyldighetstid utløper.

§ 26.Gebyr for sertifikat

For sertifikat betales gebyr etter forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet (gebyrtariffen).

§ 27.Fremvisning av sertifikat

På anmodning av Sjøfartsdirektoratet, havnemyndigheter, tollvesenet, lostjenesten eller andre som Sjøfartsdirektoratet bemyndiger, har skipets fører på et norsk eller utenlandsk skip som omfattes av forskriften her, plikt til å vise frem sertifikat som nevnt i denne forskriften når skipet anløper eller forlater havn eller annen laste- eller losseplass i Norge eller på den norske kontinentalsokkel.

Oppdages det ved kontroll at norsk eller utenlandsk skip ikke har foreskrevet sertifikat, skal Sjøfartsdirektoratet straks underrettes.

§ 28.Pålegg ved manglende sertifikat

Sjøfartsdirektoratet kan nekte skip som ikke har sertifikat etter denne forskriften, adgang til, eller forby det å forlate, havn eller annen laste- eller losseplass i Norge eller på den norske kontinentalsokkel, eller påby at det blir losset eller flyttet.

Har norsk skip ikke sertifikat, skal skipets fører på begjæring utlevere skipets nasjonalitetsbevis til Sjøfartsdirektoratet, jf. sjøloven § 186 første ledd, § 197 første ledd og § 418 første og tredje ledd. Er skipet i utenlandsk havn, skal skipets fører på begjæring fra norsk konsul utlevere skipets nasjonalitetsbevis til denne.

§ 29.Underretning om pålegg etter § 28

Når vedtak treffes etter § 28, skal skipets eier og fører straks underrettes skriftlig om vedtaket og grunnen for det. Gjelder vedtaket utenlandsk skip, skal Sjøfartsdirektoratet gi skriftlig underretning om vedtaket og grunnene for det til konsulen eller den diplomatiske representant for den stat hvis flagg skipet fører.

Underretning om vedtak etter § 28 skal også gis politi- og tollmyndighetene samt lostjenesten.

§ 30.Regler til utfylling og gjennomføring av forskriften

Sjøfartsdirektoratet kan gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne forskriften.

§ 31.Ikrafttredelse

Forskriften her trer i kraft 1. januar 2014. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 17. juni 2008 nr. 607 om forsikring og annen sikkerhet for oljesølansvar for skip etter bunkerskonvensjonen 2001 og ansvarskonvensjonen 1992.

Sjøfartsdirektoratet kan godkjenne forsikring eller annen sikkerhet og utstede sertifikat i medhold av forskriften før forskriften trer i kraft.

Sertifikat utstedt i medhold av forskrift 24. mai 1996 nr. 514 om forsikring og annen sikkerhet for oljesølansvar for skip og forskrift 17. juni 2008 nr. 607 om forsikring og annen sikkerhet for oljesølansvar for skip etter bunkerskonvensjonen 2001 og ansvarskonvensjonen 1992 skal anses å oppfylle forsikringsplikten i forskriften her.