Norsk Lovtidend avd I nr 9 2000



 

INNHOLD

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg.
    § 1. Virkeområde
    § 2. Definisjoner
    § 3. Krav om utslippstillatelse
    § 4. Behandling av søknad om utslippstillatelse
    § 5. Lokale forskrifter
    § 6. Eldre utslippskilder
    § 7. Tilsyn, endring av tillatelser og rapportering
    § 8. Klage
    § 9. Saksbehandlings- og kontrollgebyrer
    § 10. Forurensningsgebyr
    § 11. Straff
    § 12. Ikrafttredelse og opphevelse av eksisterende forskrift



 

DATO: 12.04.2000 nr. 352
DEPARTEMENT: MD (Miljøverndepartementet)

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg.

Fastsatt av Miljøverndepartementet 12. april 2000 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 52a og § 81.
§ 1. Virkeområde

Denne forskriften gjelder utslipp av avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse med innlagt vann når utslippet skal tilknyttes mindre avløpsanlegg.

§ 2. Definisjoner

Med avløpsvann menes i denne forskriften avløp fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende.

Med mindre avløpsanlegg menes anlegg beregnet på å motta avløpsvann som ikke overstiger avløp tilsvarende 1.000 personenheter (PE).

Med PE forstås i denne forskriften den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF5 ) på 60 gram oksygen per døgn.

§ 3. Krav om utslippstillatelse

Ingen kan sette i verk utslipp som omfattes av § 1 uten at det er tillatt etter vedtak i medhold av § 4 eller lovlig etter § 5. Det samme gjelder når utslipp økes vesentlig.

Søknad om tillatelse etter § 4 skal gi de opplysningene som er nødvendig for å vurdere om tillatelse bør gis og hvilke vilkår som skal settes. Kommunen kan i det enkelte tilfellet fastsette hvilke opplysninger eller undersøkelser søkeren må sørge for.

Er arbeid ikke igangsatt senest 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis arbeid innstilles i lengre tid enn 2 år.

§ 4. Behandling av søknad om utslippstillatelse

Kommunen avgjør søknad om utslippstillatelse etter denne forskriften. Kommunen kan i særlige tilfeller gi utslippstillatelse uten at det foreligger søknad.

Søknad om utslipp fra avløpsanlegg som overstiger 15 PE, skal behandles i henhold til reglene i forskrift om saksbehandling etter forurensningsloven av 11. juli 1983 nr. 1328 før tillatelse kan gis.

Kommunen skal samordne behandling av søknad om utslippstillatelse etter denne forskriften med byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven.

Når kommunen avgjør om tillatelse skal gis, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulempene ved utslippet sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.

I tillatelsen kan kommunen sette nærmere vilkår for å motvirke at utslipp fører til skader eller ulemper, jf. forurensningsloven § 16.

§ 5. Lokale forskrifter

For utslipp fra avløpsanlegg som ikke overstiger 15 PE, kan kommunen fastsette lokale forskrifter som trer i stedet for enkelttillatelse etter § 4. Ved fastsettelse av lokal forskrift må kommunen ivareta hensynet til resipienten, jf. § 4.

Kommunen kan i lokal forskrift fastsette meldingssystem og gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av dette. På bakgrunn av melding avgjør kommunen innen en fastsatt frist om utslippet skal undergis saksbehandling etter § 4. Det samme gjelder dersom kommunen på bakgrunn av melding, mottar innsigelse mot etablering av utslipp.

Fylkesmannen skal få anledning til å uttale seg før lokal forskrift fastsettes eller endres.

§ 6. Eldre utslippskilder

Tillatelser til mindre avløpsanlegg gitt i medhold av forurensningsloven og i medhold av forskrifter som oppheves etter § 12, er fortsatt gyldige.

Utslipp etablert før denne forskriften trådte i kraft, og som det ikke måtte innhentes tillatelse til etter forskrift som oppheves etter § 12, kan fortsette uten tillatelse etter § 4. Kommunen kan likevel i enkeltvedtak bestemme at slike utslipp er ulovlige etter en fastsatt frist dersom utslippet verken har tillatelse etter § 4 eller er i overensstemmelse med lokal forskrift, jf. § 5.

§ 7. Tilsyn, endring av tillatelser og rapportering

Kommunen fører tilsyn med at denne forskriften og vedtak fattet i medhold av denne forskriften, følges i henhold til forurensningsloven §§ 48 til 51 og § 7 fjerde ledd, og treffer enkeltvedtak etter disse bestemmelser.

Kommunen har myndighet til å gi pålegg om endring eller opphør av lovlig utslipp etter forurensningsloven § 18.

Kommunene plikter årlig å rapportere nødvendige opplysninger om mindre avløpsanlegg og utslipp fra disse til fylkesmannen.

§ 8. Klage

Enkeltvedtak truffet i medhold av denne forskriften av forvaltningsorgan opprettet i medhold av kommuneloven, kan påklages til kommunestyret eller særskilt klagenemnd, jf. forvaltningsloven § 28 annet ledd. For enkeltvedtak truffet av kommunestyret, er fylkesmannen klageinstans.

Enkeltvedtak som gjelder avløpsanlegg større enn 15 PE, kan påklages til fylkesmannen.

§ 9. Saksbehandlings- og kontrollgebyrer

Kommunen kan gi forskrift om gebyrer for behandling av tillatelser etter denne forskriften og for saksbehandling etter lokale forskrifter, og for kontrolltiltak som gjennomføres for å sikre at forskriften eller vedtak i medhold av forskriften blir fulgt. Gebyrene settes slik at de samlet ikke overstiger kommunens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollordningen, jf. forurensningsloven § 52a.

§ 10. Forurensningsgebyr

For å sikre at bestemmelsene i denne forskriften eller vedtak i medhold av forskriften blir gjennomført, kan kommunen fastsette forurensningsgebyr til staten i medhold av forurensningsloven § 73.

§ 11. Straff

Ved overtredelse av denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av den, kommer forurensningsloven kap. 10 til anvendelse.

Myndighet til å begjære påtale i henhold til forurensningsloven § 78 tredje ledd for overtredelse som nevnt i første ledd, ligger hos kommunen. For overtredelse hvor kommunen er anleggseier, skjer offentlig påtale bare etter begjæring fra fylkesmannen.

§ 12. Ikrafttredelse og opphevelse av eksisterende forskrift

Forskriften trer i kraft 1. januar 2001. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg av 8. juli 1992 nr. 519, fastsatt i medhold av forurensningsloven §§ 9 og 11.

Rammetillatelser gitt av fylkesmannen i medhold av forurensningsloven § 11 til separate avløpsløsninger, opphører å gjelde fra samme tidspunkt. Det samme gjelder alle lokale forskrifter gitt av fylkesmannen i medhold av § 6 tredje og fjerde ledd og § 9 første ledd i forskrift nevnt i første ledd.